Effekt av organisasjonsutviklingsverktøyet Appreciative Inquiry

Abstract

NORSK: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten fikk i oppdrag fra Helse Sør-Øst RHF, Enhet for tjenesteutvikling og samhandling v/direktør Ingerid Risland, å opp­summere tilgjengelig forskning om effekten av organisasjonsutviklingsverktøyet Appreciative Inquiry. Formålet med denne kunnskapsoppsummeringen er å svare på om organisasjonsverktøyet Appreciative Inquiry hadde oppnådd større forbed­ring enn andre organisasjonsverktøy i en organisasjonsendringsprosess mht forhold i organisasjonene. Selv om vi ønsket å fokusere på endringer i helsetjenesten, ble det ikke gjort noen avgrensninger på hvilke utfall som skulle vektlegges, hvor interven­sjonen skulle være gjennomført eller hvilken type organisasjonsutvikling som ble studert.

Vi søkte etter kontrollerte effektstudier i både medisinske og sosialfaglige databaser og identifiserte 367 primærstudier. Vi inkluderte seks studier som hadde kon­troll­gruppe. Alle var kontrollerte før- og etter studier.

Studiene var gjennomført i ulike virksomheter, en avdeling ved et sykehus i England, US Postal Services, en kjede av hurtigmatrestauranter, en vareheisleverandør og en transportbedrift, alle i USA, og en gruppe studenter i Canada. Flere av studiene hadde flere ulike utfall, ingen av studiene hadde målt utfallene på samme måte. Ut­fallene omfattet sykefravær, turnover, holdninger til kolleger som gjør feil, konflikt­håndtering, kvalitet på oppgaver, samt tiltro til gruppens ressurser og ønske om fremtidig samarbeid.

Vi vurderte studiene til å ha uklar eller høy risiko for systematiske feil/skjevheter. Kvaliteten på dokumentasjonen for effekt av AI er for lav til at vi kan trekke sikre konklusjoner om effekten av AI sammenlignet med andre organisasjonsutviklings­verktøy. De inkluderte studiene rapporterte at AI noen ganger så ut til å oppnå større forbedring enn andre organisasjonsutviklingsverktøy, andre ganger ikke. De inkluderte studiene rapporterte også at AI noen ganger heller ikke oppnådde større forbedring enn når man ikke brukte et organisasjonsutviklingsverktøy. For å kunne trekke en klarere konklusjon bør fremtidige studier både ha et større omfang og være av bedre kvalitet enn de identifiserte studiene. Elementene i AI som forskes på bør være tydeligere spesifisert og utfallsmålene klarere definert.

ENGLISH: 1-page key messages

The Norwegian Knowledge Centre for the Health Services was commissioned by The Regional Health Authority of South-Eastern Norway, Unit for Service Development and Cooperation to summarize available research on the effect of the organisational change methodology Appreciative Inquiry (AI). The aim of this review is to answer whether AI was more effective than other organizational development methods during a process of change in an organization. Even though we wished to focus on changes in the health services, we did not restrict the outcomes, where the interven­tion had taken place or what kind of organisational change that was studied.

We searched for controlled studies of effect both in medical and social electronic databases and identified 367 references. We included the six studies that had a con­trol group. All were controlled before and after studies.

The included studies were conducted in different enterprises, a ward in a hospital in England, US Postal Services, a chain of fast food restaurants, a manufacturer of freight elevator doors, a trucking company, all in the USA, and a group of students in Canada. Several of the studies had more than one outcome, but none had measured an outcome in the same way. The outcomes comprised absence due to sickness, turnover, attitudes toward colleagues that make mistakes, conflict management, task quality, trust in the recourses of the group and a wish for future cooperation.

We assessed the studies to have an unclear or high risk of bias. The quality of docu­mentation for effect of AI was very low, and we cannot draw clear conclusions. Some of the included studies reported that AI seemed to be more efficient than other organisational development tools, others not. Some of the included studies also re­ported that AI sometimes was not more efficient than not using any development tools. Future studies on the effect of AI should be larger and of better quality than the identified studies. The elements of AI that is the focus of research should be clearly specified and the outcomes more precisely defined.