Pasienters erfaringer med døgnenheter ved somatiske sykehus - Resultater fra en nasjonal undersøkelse i 2006.

Abstract

NORSK SAMMENDRAG: Høsten 2006 gjennomførte Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten en spørreundersøkelse blant pasienter utskrevet etter somatiske døgnopphold ved sykehus i Norge. Totalt har 10912 pasienter svart på en rekke spørsmål om sine erfaringer med sykehusoppholdet. Undersøkelsen har en svarprosent på 45,9 og representativiteten er tilfredsstillende. Det er utarbeidet tre rapporter fra undersøkelsen: Hovedresultater, metodedokumentasjon og institusjonsresultater.

Pasientene rapporterer i stor grad positive erfaringer med sykehusene. Resultatene er oppsummert i seks hovedområder som handler om pleietjenesten, legetjenesten, informasjon om prøver og undersøkelser, sykehusenes standard, organisering av sykehusenes arbeid og sykehusenes behandling av pårørende. De nasjonale resultatene på disse områdene varierer fra 63 (organisering av sykehusenes arbeid) til 78 (pleietjenesten) på en skala fra null til 100 der 100 er best mulige resultat.

Informasjon om prøver og undersøkelser får en skåre på 67. Pasientene er imidlertid svært tilfreds med legetjenestene (75) og har særlig stor tillit til legenes faglige dyktighet. De opplever også i stor grad at pårørende ivaretas på en positiv måte av sykehusene (74).

Med unntak av området standard, er resultatene like på tvers av helseregionene. På institusjonsnivå er forskjellene noe større selv om resultatene for de fleste sykehusene peker i samme retning. Pasientenes vurdering av sykehusenes standard er området med størst forskjeller mellom sykehusene.

Enkelte spørsmål i spørreskjemaet er ikke med i undersøkelsens hovedområder, men disse er også viktige erfaringsområder. Dette gjelder for eksempel smertebehandling, uforutsett venting og opplevd feilbehandling. Det viser seg at pasienter som er misfornøyd med disse områdene også er misfornøyd med de fleste andre aspekter knyttet til sykehusoppholdet sitt. Resultatene rundt dette presenteres nærmere i kapittel fire.

Analysene viser også at svarers kjønn, alder, utdanningsnivå, diagnose, innleggelsesmåte (akutt eller elektivt) samt egenvurdert helsetilstand har betydning for vurderingene av sykehuset. Disse faktorene har vi derfor justert for når vi sammenligner institusjonene.

ENGLISH SUMMARY: The Norwegian Knowledge Centre for the Health Services conducted a national survey of adults who had received inpatient somatic care at Norwegian hospitals during the autumn of 2006. A total of 10912 patients responded to a number of questions about their experiences with the hospital encounters. The response rate was 45,9 per cent. The methods, overall results and results for individual hospitals are presented in three different reports.

The patients largely report positive experiences with the hospitals. The results are presented as six main dimensions of patient experiences: nursing services, doctor services, information about tests and examinations, hospital standards, organisation of hospital work and hospital treatment of next of kins. The national results vary from 63 (hospital organisation) to 78 (nursing services) on a 0-100 scale where 100 represents the best possible experiences. The score for the dimension of information relating to tests and examinations was 67. The score of 75 for the doctor services dimension show that patients are generally have good experiences and in particular have a large amount of trust in the doctors’ medical skills. The score of 74 for the dimension of next of kins shows that patients feel that they were dealt with in a good manner by the hospitals. With the exception of hospital standards, the results are similar across different health regions. At hospital level the differences are larger although most of the hospitals’ results show similar patterns.

Additional items not included within the six dimensions relate to pain treatment, unforeseen waiting and malpractice. Patients who have poor scores for these items also tend to have poorer scores across the six dimensions. Our analysis shows that the respondents’ gender, age, level of education, diagnosis, admission type (acute or elective) and self-rated health are associated with the dimensio.