| dc.description.abstract | Innledning
Det er unge i alderen 18–20 år som utgjør høyeste andelen siktede i Norge i dag. Forebygging av ungdomskriminalitet er derfor svært viktig, og i Handlingsplan for forebygging av kriminalitet (2013–2016) videreføres en bred tilnærming til forebygging, med et spesielt fokus på forebygging av barne- og ungdomskriminalitet. Generelt har det i senere år over tid vært en nedgang i antall straffede ungdommer.
Seksuallovbrudd er den eneste typen lovbrudd hvor det mellom 2007 og 2017 ikke var en generell nedgang i antall straffede ungdommer over tid.
Radikalisering, voldelig ekstremisme og terrorisme får mye oppmerksomhet i media, og skaper frykt hos mange mennesker. Til tross for dette ansees terrortrusselen i Norge å være lav. Ifølge Politiets sikkerhetstjeneste (PST) sine trusselvurderinger, er det mulig at personer eller grupper inspirert av ekstrem islamisme vil forsøke å utføre terrorangrep. Antall nye personer som radikaliseres til slike grupper vil imidlertid fortsette å være lavt. Trusselen fra høyreekstreme personer har blitt oppjustert til at det er mulig at det kan bli gjennomført voldsaksjoner av slike. Antallet personer i Norge som uttrykker støtte til høyreekstreme terroraksjoner og terrorister, har også økt. Det er vanskelig å finne klare tall på hvor mange som er eller står i fare for å bli radikalisert.
Foreliggende prosjekt omhandler arbeidet politiet planmessig og systematisk utfører alene eller i samarbeid med andre for å redusere risikoen for kriminalitet. Problemstillingen var: Hvilken effekt har politiets ulike kriminalitetsforebyggende tiltak rettet mot seksuallovbrudd og radikalisering blant ungdom og unge voksne opp til 24 år?
Metode
Vi utførte en systematisk oversikt i tråd med metodehåndboken fra Område for Helsetjenester, Folkehelseinstituttet. Vi utførte fra mars til mai 2020 et omfattende søk etter studier. Vi søkte etter studier både i elektroniske litteraturdatabaser og i grålitteraturkilder. Med grålitteratur menes forskning som ikke er publisert i tradisjonelle eller formelle-kommersielle publiseringskanaler, slik som rapporter og avhandlinger. Vi søkte etter studier fra år 2000 eller senere.
To forskere gikk uavhengig av hverandre gjennom referansene som ble identifisert i søkene. Først vurderte de tittel og abstrakt til hver publikasjon, deretter gikk de gjennom aktuelle fulltekster. Alle studiene ble vurdert opp mot inklusjonskriteriene.
Inklusjonskriteriene var:
P (populasjon): Unge til og med 24 år. Vi ville se på grupper/personer som politiet har virkemidler overfor, altså som ikke er utilregnelige eller dømt til psykiatrisk behandling. Vi skulle også inkludere forebygging rettet mot personer som allerede har utført lovbrudd (i tillegg til personer som ikke har utført lovbrudd).
I (tiltak): Tiltak som er en del av politiets forebyggingsarbeid, og skal forebygge seksuallovbrudd og radikalisering. Tiltak kunne være på tre nivåer: Universelle, selekterte og indikerte.
K (Komparasjon/
sammenligning): Ingen tiltak; standard tiltak som ikke involverte forebygging; annen type forebygging (for eksempel tiltak igangsatt av andre enn politiet).
O (utfall): (Nye) seksuallovbrudd, radikalisering, holdningsendringer. Vi ville for eksempel se etter utfall som: Nedgang i omfang av registrerte lovbrudd/radikaliseringssaker, nedgang i selvrapportering på utsatthet, og nedgang i omfang av bekymringsmeldinger.
Studiedesign: Systematiske oversikter over effektstudier.
Primærstudier: Randomiserte kontrollerte studier, ikke-randomiserte kontrollerte studier, kontrollerte før og etter studier, prospektive kontrollerte kohortstudier, tidsserier med minst tre målepunkter før og etter tiltaket.
Oppfølgingstid: Ingen begrensning
Språk: Vi ville i utgangspunktet inkludere studier på alle språk.
Kontekst: Skulle inkluderes i prioritert rekkefølge:
1: Nordiske land (Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island)
2: Nederland og Storbritannia
3: Europa
År: Skulle inkluderes i prioritert rekkefølge:
1: fra år 2000
2: fra år 1980
Resultat
Vi vurderte titler og sammendrag til 12404 referanser, hvorav 1157 kom fra grålitteratursøkene. Av disse ble 31 studier vurdert som mulig relevante med tanke på inklusjonskriteriene for denne oversikten og derfor gjennomgått i fulltekst. Ingen av disse studiene møtte inklusjonskriteriene for denne systematiske oversikten.
Diskusjon og konklusjon
Det mangler europeisk forskning på effekten av politiets forebyggende arbeid rettet mot seksuallovbrudd og radikalisering blant ungdom. Årsakene til dette er trolig sammensatt, og i planlegging av framtidig forskning er det flere elementer det bør tas høyde for.
Det er stort behov for kontrollerte studier om effekten av det forebyggende arbeidet politiet gjør for å forebygge seksuallovbrudd og radikalisering blant ungdom. I framtidige studier på effekten av forebyggende arbeid bør det også tydeliggjøres hvilke effekter en ønsker å oppnå gjennom forebyggende arbeid, og dermed hvilke effekter en ønsker å måle i forskningen. I denne sammenhengen må en også tenke på oppfølgingstid, og i hvilket tidsperspektiv det er interessant å se effekten av forebyggende tiltak. | nob |
