Nære pårørende av alkoholmisbrukere - hvor mange er de og hvordan berøres de?

Abstract

Alkohol står for det største omfanget av rusmiddelproblemer i Norge, både med hensyn til hvor mange personer som har et rusmiddelproblem og omfanget av de helsemessige og sosiale konsekvensene av rusmiddelbruken. Denne rapporten omhandler de negative konsekvensene av alkoholbruk for nære pårørende som barn og ektefelle/partner. Både spørsmålet om hvor mange nære pårørende det er til alkoholmisbrukere og hva slags negative konsekvenser de erfarer, blir for første gang ved hjelp av norske data belyst her. Vi har tatt utgangspunkt i to tilgjengelige datasett; en intervjuundersøkelse blant vel 2000 voksne personer og en spørreskjemaundersøkelse blant vel 20 000 ungdommer. Et viktig anliggende i rapporten har vært å vise at det ikke er noen distinkte skiller mellom alkoholmisbrukere eller personer med et risikofylt alkoholkonsum og andre alkoholbrukere. Vi må derfor anta at de negative konsekvensene som nære pårørende opplever både varierer betydelig i type, varighet og alvorlighetsgrad og kan tilskrives en større gruppe av alkoholbrukere enn den lille gruppen som drikker mest. Våre beregninger viste at vi kan anta at det i Norge er i størrelsesorden 50 000 – 150 000 barn og 50 000 – 100 000 ektefeller/partnere som bor sammen med personer med et risikofylt alkoholkonsum. Det er trolig mer enn 130 000 personer som i løpet av sitt voksne liv har opplevd visse typer negative konsekvenser (sjikane/utskjelling, trusler om vold og vold, uønsket seksuell tilnærming, hærverk og seksuelt overgrep) av foreldres eller partners alkoholproblemer. Blant ungdom ser vi at forekomst av ulike typer psykososiale problemer som voldsutsatthet, dårlig mental helse og dårlige foreldrerelasjoner øker med hvor ofte de opplever å se foreldrene beruset. Likevel er det, selv blant dem som ofte opplever foreldrene beruset, et flertall som ikke rapporterer noen av disse problemene. Gjennomgang av forskningslitteraturen har vist at dette er et forsømt forskningsområde. Det er ikke bare et åpenbart behov for mer forskning om norske forhold på dette feltet, men også viktig å bidra til den internasjonale forskningsbaserte kunnskapen på området.

Alcohol accounts for the largest fraction of substance related problems, both with respect to the number substance abusers and with respect to the extent of health and social consequences of substance use. The aim of the report was twofold: (i) to estimate the number of children and partners who live with an alcohol abuser, and (ii) to examine negative consequences that they experience. This is the first attempt to examine these issues using Norwegian data.

We used two available data sets for the analyses; one interview survey conducted among more than 2000 adults and a school based survey conducted among more than 20 000 adolescents. An important concern of this report has been to show that there are no clear distinctions between those who abuse alcohol or people with a hazardous drinking pattern and other alcohol consumers. Moreover, children and partners of heavy drinkers may experience negative consequences that will probably vary with respect to type of consequences as well as degree of severity. Such consequences can probably be attributed to a larger group of alcohol consumers than the small group of the most heavy drinkers.

Our estimates showed that we may assume that there are some 50 000 – 150 000 children and some 50 000 – 100 000 partners living with persons who have a hazardous alcohol consumption. There are more than 130 000 persons who, during their adulthood, have experienced certain types of consequences (harassment, violent threats, unwanted sexual contact, vandalism, and sexual abuse) due to parents’ or partners’ heavy drinking. Among adolescents, psychosocial problems such as violence, mental health problems and poor parental relations, were found to increase with frequency of exposure to parental alcohol intoxication. However, even among those who often have seen their parents intoxicated, the majority did not report having experienced any of these problems.

A review of the research literature showed that this is a neglected area of research. It is clearly a need not only for further research on Norwegian conditions in this area, but also important to contribute to the international scientific literature on this topic.