Show simple item record

dc.contributor.authorBerg, Rigmor
dc.contributor.authorNøkleby, Heid
dc.date.accessioned2022-02-07T07:12:36Z
dc.date.available2022-02-07T07:12:36Z
dc.date.created2022-02-04T13:52:54Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.isbn978-82-8406-075-0
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2977330
dc.description.abstractHovedbudskap Dette er en hurtigoversikt som svar på en bestilling vi mottok fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) 30. mars 2020. Funnene i denne hurtigoversikten baserer seg hovedsakelig på enkle søk i PubMed, PsycINFO, Google og Google Scholar. To forskere delte på oppgaven med å gjennomgå søketreff og oppsummere resultater. Vi valgte denne framgangsmåten fordi det var viktig for oppdragsgiver å få forskningsresultatene raskt (i løpet av to dager), selv om det innebærer risiko for at vi kan ha oversett viktig dokumentasjon og kan ha gjort feilvurderinger underveis. Problemstillingene var: 1) Hva er fordeler og ulemper med elektronisk oppfølging (f.eks. telefon, SMS, video), sammenlignet med fysiske møter, for oppfølgingen av barn og unge i barnevernstjenestene? 2) Hva sier forskningen om hva som er mest hensiktsmessig for å få elektronisk oppfølging til å fungere best mulig i oppfølgingen av barn og unge i barnevernstjenestene? Vi fant ni observasjonsstudier, med ca. 1500 ansatte og 50 barn/unge, som kunne belyse problemstillingene. Resultater Elektronisk oppfølging og kommunikasjon – slik som epost, SMS, videosamtaler – brukes i utstrakt grad i barnevernstjenestene. Ansatte er komfortable med slike verktøy og de uttrykker at det er langt flere fordeler enn ulemper med elektronisk kommunikasjon. Det fins kliniske, praktiske, etiske og juridiske aspekter forbundet med elektronisk oppfølging og kommunikasjon – de fleste er positive. Fordeler: Digital kommunikasjon generelt er effektiv, gir høyere produktivitet, gir bedre og tettere kommunikasjon og ivaretar ønsker fra de unge. Videosamtaler muliggjør god kommunikasjon, bedrer relasjoner og tillit til saksbehandlere, og støtter faglig oppfølging. Skriftlig kommunikasjon er enkel, tidsbesparende, og letter kravene til dokumentasjon. Ulemper: Digital kommunikasjon generelt medfører noe usikkerhet mht. personvern og konfidensialitet, og noen ansatte opplever at de ‘alltid’ er på jobb. Det kan være vanskeligere å vurdere både den unge og familieforholdene (f.eks. rusbruk). Tekniske problemer skaper frustrasjon. Hvordan få elektronisk oppfølging til å fungere best mulig: Det må tilrettelegges for digital teknologi (strategisk, teknisk, organisatorisk, sosialfaglig, juridisk, osv.). Det må finnes: regler vedrørende bruk, ulike former for digital kommunikasjon, opplæring og teknisk støtte, samt ivaretakelse av ansattes profesjonalitet.
dc.language.isonob
dc.publisherFolkehelseinstitutet
dc.relation.urihttps://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2020/elektronisk-oppfolging-av-barn-og-unge-i-barnevernstjenestene-rapport-2020.pdf
dc.subject.meshChild Protective Services
dc.subject.meshCommunication
dc.subject.meshCommunications Media
dc.subject.meshReview
dc.subject.meshKommunikasjonstjenester
dc.subject.meshBarnevernet
dc.subject.meshBarneverntjenester
dc.subject.meshVitenskapelige ovesiktsartikler
dc.titleElektronisk oppfølging av barn og unge i barnevernstjenestene: en hurtigoversikt
dc.title.alternativeElectronic follow-up of children and youth in childcare institutions: – a rapid review
dc.typeResearch report
dc.description.versionpublishedVersion
dc.source.pagenumber28
dc.identifier.cristin1997847
cristin.ispublishedtrue
cristin.fulltextoriginal


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record