Utvikling i fastlegenes arbeidsmengde og situasjon over tid

Abstract

Høsten 2022 nedsatte Regjeringen et hurtigarbeidende ekspertutvalg som fikk til oppgave å gjennomgå allmennlegetjenesten. Oppgaven innebærer å gi en samlet vurdering av hvordan ressursene i helse- og omsorgstjenestene kan brukes på best mulig måte, på samme tid som at det er nødvendig bredde, kvalitet og kontinuitet i tjenestetilbudet og tilstrekkelig kapasitet i virksomhetene (Helse- og omsorgsdepartementet, 2022a, 2022b). I forbindelse med ekspertutvalgets oppdrag har Klynge for forskning og analyse av helsetjenesten, Område for helsetjenester på FHI fått i oppdrag å levere et kunnskapsgrunnlag om ulike forhold tilknyttet fastlegeordningen, bl.a. endringer i fastlegenes situasjon og arbeidsmengde utenfor normal arbeidstid over tid. Metode Denne rapporten er basert på data fra Fastlegeregisteret (FLO) og registeret for kontroll og utbetaling av helserefusjoner (KUHR). Fastlegepopulasjonen er identifisert igjennom FLO, som antall unike HPR-numre registrert med arbeidsforhold som fastlege på en fastlegeliste 1. desember hvert år i perioden 2001 til 2022. Videre kobles denne informasjonen til KUHR for å identifisere fastlegens konsultasjoner og enkle kontakter. Resultater fra analysene presenteres i tre hoveddeler: 1) utvikling i fastlegens alder, fastlønnsavtaler, listelengde, fellesliste og størrelse på fastlegekontor i perioden fra 2001 til 2022, 2) utvikling i fastlegenes arbeidsmengde utenfor normal arbeidstid (kveld/helg) i perioden fra 2010 til 2021, og 3) rekruttering, avgang og tid i fastlegeordningen i perioden 2002 til 2021. Resultater fra hoveddelen vises på tvers av fylker, kommunestørrelse og kommunens sentralitet og andre forhold knyttet til fastlegene og fastlegeordningen. Resultat Flere forhold tilknyttet fastlegene har endret seg siden fastlegeordningen ble opprettet i 2001. Dagens fastlege er i snitt yngre, oftere ansatt på fastlønnsavtaler, har færre pasienter på fastlegelisten og er i større grad ansatt på fastlegekontor med flere andre tilknyttede fastleger, sammenlignet med for 10 år siden. Det ses derimot store forskjeller på tvers av geografi. Fastleger ansatt i de minst sentrale og folkerike kommunene er yngre, har større sannsynlighet for å være ansatt på en fastlønnsavtale og har kortere fastlegelister sammenlignet med landsgjennomsnittet. På tross av sentralitet skiller utviklingen i Oslo seg ut fra resten av landet, ved at de har høyere gjennomsnittsalder og lengre fastlegelister. Målt etter antall takster og antall arbeidsdager utenfor normal arbeidstid ses en jevn økning i arbeidsmengden fra 2010 til 2021, spesielt etter 2018. Andelen fastleger som jobber minst én arbeidsdag utenfor normal arbeidstid har økt fra 80,3 % i 2010 til 95,0 % i 2021. Tilsvarende har andelen fastleger som jobber utenfor normal arbeidstid mer enn 50 dager i året, økt fra ca. 10 % i 2010 til rundt 40 % i 2021. Økningen er spesielt stor for menn over 60 år, spesialister innen allmennmedisin, fastleger som ikke jobber på fastlønnsavtaler, fastleger med lange fastlegelister (>1000) og i de største og mest sentrale kommunene. Det ses både en økning i antall rekrutteringer til og avganger fra fastlegeordningen gjennom perioden 2002 til 2021. I hovedsak er det fastleger under 40 år som rekrutteres, selv om det også ses noe avgang hos denne aldersgruppen. Rekruttering og avgang forekommer i større grad, og med mer årlig variasjon, i mindre sentrale og befolkede kommuner enn i mer sentrale og befolkede kommuner. Gjennomsnittstiden i fastlegeordningen hos fastleger som slutter er derfor lavest i disse områdene og Utvikling i fastlegenes arbeidsmengde og situasjon over tid • Folkehelseinstituttet 6 høyest i Oslo og i de mest sentrale og folkerike kommunene. Når vi ser på den estimerte sannsynligheten for at fastleger blir i fastlegeordningen over en 10 års-periode, ser vi at fastleger ansatt i mer sentrale kommuner til enhver tid har høyere sannsynlighet for å bli i ordningen i denne perioden enn fastleger ansatt i de minst sentrale kommunene. Forskjellene i sannsynligheten på tvers av fastlegenes fødselsår gjenspeiler stort sett det som forventes ift. pensjoneringsalder ved at sannsynligheten for å jobbe i fastlegeordningen etter rekruttering er gjennomgående lavere jo eldre fastlegene er. Diskusjon Resultatene indikerer at arbeidsmengden i og utenfor normal arbeidstid har økt i perioden 2001-2022, dette til tross for en økning i antall fastleger og en reduksjon i gjennomsnittlig listelengde per fastlege. Resultatene viser at andelen fastleger som arbeider over 50 dager utenfor normal arbeidstid har økt, noe som kan være et tegn på at fastlegene bruker mer tid på arbeidet sitt nå enn tidligere. Denne utviklingen har vært mindre uttalt for fastleger som er ansatt på fastlønnsavtaler og fastleger som har kortere listelengde, noe som er mer vanlig i nordlige fylker og i mindre sentrale og befolkede kommuner. Til tross for at fastleger som jobber i mindre sentrale og befolkede kommuner muligens har en gjennomsnittlig mindre arbeidsmengde, ser man hyppigere rekruttering og avgang, og kortere karrierevarighet i nettopp disse områdene. Et høyere nivå av rekruttering og avgang betyr større utskiftning i fastlegepopulasjonen, noe som kan resultere i mindre grad av kontinuitet i innbygger-fastlege forholdet. Det ser derimot ut til at avgang fra fastlegeordningen er mindre blant fastleger på fastlønnsavtaler sammenlignet med fastleger som ikke er på slike avtaler i mindre sentrale kommuner, noe som tyder på en preferanse for slike avtaler i disse områdene. Konklusjon Antall takster per fastlege i og utenfor arbeidstid har økt over de siste årene og kan være en indikasjon på at fastlegenes arbeidsmengde har økt. Økningen i arbeid utenfor normal arbeidstid har de siste årene vært spesielt stor hos fastleger på avtaler uten fastlønn og på avtaler med lang listelengde, og for fastleger ansatt i mer befolkede og sentrale kommuner. Mer fleksible rammer for fastlegearbeid kan ha hatt innvirkning på denne økningen. Stor rekruttering og avgang i mindre sentrale områder fører til at fastlegene er kortere i fastlegeordningen i disse områdene. Dette kan for mange medføre kortere varighet av fastlege-innbygger-forholdet, og dermed mindre kontinuitet. Bruken av fastlønnsavtaler er stor og økende i disse områdene.