| dc.description.abstract | Informasjon om omfanget av bruk av lystgass i Norge i dag begrenser seg til forsyningsdata (toll og politi), samt opplysninger fra helse- og opplysningstjenester. Representative undersøkelser fra andre land viser at bruken er klart mest utbredt i yngre aldersgrupper, herunder mindreårige. FHI kan inkludere spørsmål om bruk av lystgass i den norske delen av den europeiske skoleundersøkelsen ESPAD i 2024 (10. klassinger). Videre foreslås det å inkludere tilsvarende spørsmål i Cann2021-studien, dersom denne gjentas (ungdom 16-19 år). Det foreslås også at det analyseres for lystgass i prøver fra bilførere mistenkt for påvirket kjøring. De mulige psykiske og fysiske skadene ved bruk av lystgass er både akutte og skader som følger av langvarig bruk. De mest uttalte akutte bivirkningene etter små inntak av lystgass er hallusinasjoner, drømmeaktig tilstand, svimmelhet, forvirring, hodepine, prikkende sensasjoner og kvalme/oppkast. Det er rapportert om psykotiske symptomer som vrangforestillinger, hallusinasjoner, bisarr oppførsel og mani. Bivirkningene varer vanligvis opptil en time. Sjeldnere oppleves puste- og hjertestans. Dødsfall er rapportert. Nedsatte ferdigheter, kritikkløshet og desorientering øker risikoen for skader og ulykker, og må ikke kombineres med bilkjøring. Skader ved langvarig og omfattende bruk av lystgass er alvorlige og kronisk organskader, som benmargsskade med redusert dannelse av blodceller, og mer alvorlig nerve- og hjerneskader. Rask behandling er viktig for å unngå langvarige og varige skader. Noen land har begrenset tilgjengeligheten av lystgass, men erfaringene, effekten og eventuelle evalueringer av disse tiltakene er mangelfulle. Tiltakene i Europa er i hovedsak ulike former for salgsbegrensinger, som 18-års aldersgrense, forbud mot synlig oppstilling, salgsbegrensninger på antall lystgassbeholdere og krav om advarselsmerking. Andre har imidlertid argumentert for at omfattende regulering kan medføre negative, uintenderte effekter, og peker heller på forebygging, skadereduksjon og informasjon som viktigere verktøy for å redusere bruken av lystgass som rusmiddel og de mulige skadene dette kan medføre. Det synes hensiktsmessig å følge bruksutviklingen i Norge, og å følge med på hvordan regulatoriske tiltak internasjonalt blir evaluert. Tiltak som eventuelt iverksettes i Norge bør evalueres. | |
