| dc.description.abstract | I 2022 økte forekomsten av flere av infeksjonssykdommene som smitter fra mat, vann og dyr og er meldingspliktige til MSIS, etter nedgangen som ble sett under covid-19 pandemien. Campylobacteriose har som tidligere år det høyeste antall meldte tilfeller etterfulgt av salmonellose. Cryptosporidiose fortsetter å øke, spesielt blant innenlandssmittede tilfeller. Lyme borreliose viste en liten nedgang sammenlignet med de siste par årene. Antall innenlandssmittede tilfeller av skogflåttencefalitt (TBE) i 2022 er omtrent på samme nivå som i fjor. Økningen vi ser for TBE sammenlignet med fjoråret skyldes flere tilfeller av utenlandssmitte. Mpox (apekopper) ble for første gang registrert i Norge i 2022, knyttet til et større internasjonalt utbrudd. Under covid-19 pandemien var det en nedgang i meldte tilfeller til MSIS for de fleste infeksjonssykdommer som smitter fra mat, vann og dyr, trolig grunnet mindre reiseaktivitet og omfattende smitteverntiltak i samfunnet. I 2022 sees en økende trend for de fleste infeksjonssykdommene. Enkelte sykdommer er tilbake på samme nivå som før pandemien, mens andre ligger fortsatt lavere enn tidligere, men med en økende trend. Som tidligere år er det campylobacteriose som har det høyeste antall meldte tilfeller i 2022 (2 983 tilfeller), en økning fra pandemiårene (2020 og 2021), men et lavere antall tilfeller enn før pandemien. Salmonellose (712 tilfeller i 2022), shigellose (80 tilfeller i 2022) og giardiasis (331 tilfeller i 2022) viser samme trend som campylobacteriose, men her ser man tydeligere at det er et lavere antall meldte tilfeller smittet i utlandet sammenlignet med årene før pandemien. Flere infeksjonssykdommer har kommet opp til nivået før pandemien, som EHEC (518 tilfeller i 2022), E. coli enteritt – unntatt EHEC (951 tilfeller i 2022), hepatitt A (31 tilfeller i 2022), legionellose (70 tilfeller i 2022) og yersiniose (117 tilfeller i 2022). Antall meldte tilfeller av cryptosporidiose fortsetter å øke (514 tilfeller i 2022), spesielt for tilfeller smittet i Norge. Bedret diagnostikk er en medvirkende årsak, men en reell økning i forekomst er trolig. I 2022 var det større nasjonale utbrudd av salmonellose og yersiniose. I 2022 ble det rapportert færre tilfeller med tularemi (harepest) enn de to foregående årene. De siste fem årene var det flest tilfeller i 2019 (183 tilfeller). Det er forventet å se årlig variasjon i antall tilfeller med tularemi, noe som særlig settes i sammenheng med variasjoner i gnagerbestanden, men som også kan skyldes andre miljøfaktorer. Det var også færre tilfeller av nephropathia epidemica (musepest) i 2022 (20 tilfeller) sammenlignet med 2021 (38 tilfeller), men sammenlignbart med perioden 2015-2020, der det ble meldt mellom 10 og 26 tilfeller per år. Også for denne sykdommen er det kjent at antallet tilfeller kan variere en del fra år til år, trolig relatert til endringer i bestanden av klatremus. Lyme borreliose tallene viste en liten nedgang sammenlignet med de siste par årene. Antall tilfeller med innenlandssmitte av skogflåttencefalitt (TBE) er omtrent på samme nivå som fjoråret og representerer en økende trend. Økningen i antall skogflåttencefalitt for 2022 sammenlignet med fjoråret skyldes flere som er smittet i utlandet. For importsykdommen denguefeber ser man en økende trend i 2022 (41 tilfeller) sammenlignet med pandemiårene, men fortsatt betydelig lavere enn toppåret 2019. Blant andre vektorbårne importsykdommer var det ingen meldte tilfeller av zikafeber, gulfeber, japansk encefalitt eller vestnilfeber i 2022. Tilfeller av mpox (apekopper) ble for første gang registrert i Norge i 2022 (94 tilfeller). De var knyttet til et internasjonalt utbrudd i ikke-endemiske land, hvor smittemåten i all hovedsak var seksuell kontakt. Alle tilfellene var menn og omtrent halvparten var smittet i Norge. | |
