Forsinket språkutvikling. En foreløpig oversikt basert på data fra Den norske mor og barn undersøkelsen

Abstract

Språkvansker er et av de vanligste problemene hos små barn. På grunn av den hyppige forekomsten og de alvorlige konsekvensene dette kan medføre, har det vært stort fokus på forsinket språkutvikling både fra ulike forskningsmiljøer, skoler og politisk hold. Språket blir sett på som et av de viktigste verktøyene for læring og samfunnsdeltakelse gjennom hele livet. For å kunne hindre at forsinkelser i språkutviklingen får ringvirkninger for barns sosiale liv og utdanningsløp, søker vi økt kunnskap om barns språkutvikling. Denne rapporten er utviklet for å gi en generell oversikt over barns språkutvikling ved 3 års alder, basert på data fra Den norske mor og barn undesøkelsen. Analysene som presenteres er basert på spørreskjemadata fra et utvalg på 22 509 barn. Spørreskjemaene innholder informasjon om barnas tidlige utvikling av kommunikasjon og språk, i tillegg til påvirkningsfaktorer som anses som av betydning for tilegnelsen av førstespråket. Skjemaene som ligger til grunn for analysene er fylt ut av barnas mødre når barna er 1 ½ og 3 år. Analysene som gjennomgås i rapporten viser at det er mange faktorer som trengs å studeres samtidig for å få et bilde av hva som påvirker barns språkutvikling. I rapporten har vi plassert alle barn med forsinket språkutvikling i en gruppe uavhengig av om de også har andre utviklingsvansker som kan forklare språkforsinkelsen. I sammendraget vektlegger vi tre hovedfunn. Det første funnet presenteres i kapittel 3. Vi ser at nesten halvparten av de barna som var forsinket i bruk av setninger ved 36 måneder også hadde dårligere kommunikasjonsferdigheter ved 18 måneder (45,6%). Allerede ved 18 mnd. er det stor variasjon i kommunikativ kompetanse. Det er kun en liten andel barn som vekker bekymring hos mødrene og henvises til spesialister på et så tidlig stadium. Variasjonen i språkkompetanse blir mindre ved 36 måneder (flere skårer innen normalvariasjonene) og de barna som skårer lavt på bruk av grad av kompleksitet i setningen vurderes også av foreldrene som å være forsinket. En større andel av barna i denne alderen er henvist til spesialist. Det neste funnet presenteres i kapittel 4, hvor vi finner tendenser til at barn med forsinket språk samtidig også har andre vansker. Barn med forsinket språkutvikling har hyppigere enn jevnaldrene også motoriske og sosiale vansker, de er oftere overaktive, aggressive, uoppmerksomme eller engstelige. De små kjønnsforskjellene peker i retning av at gutter har litt høyere hyppighet av vansker med motorikk og aggresjon, mens jentene har litt høyere frekvens av overaktivitet, uoppmerksomhet og engstelse. Vi finner ingen kjønnsforskjeller i sosiale vansker. Det siste funnet vi tar frem her presenteres i kapittel 5. Analysene tyder på at det er en sammenheng mellom barns språkutvikling og typen omsorgstilbudet barna er i. Blant barn som går i barnehage er andelen med forsinket språk lavere enn blant barn som passes hjemme. Det er også en større andel av barna som går i barnehage som snakker i lange og sammensatte setninger,. Disse funnene gjelder på tvers av sosiale forhold. Uavhengig av utdannelsesnivå, inntekt og morsmål, er andelen barn med forsinket språk mindre, og andelen som snakker i lange og sammensatte setninger større, dersom barna går i barnehage, sammenlignet med om de passes hjemme.

Summary This report presents knowledge about child care arrangements based on information on nearly 60,000 children in the MoBa cohort at 18 months of age during the period between 2001 and 2009. Second, we examined child care arrangements prior to 18 months age in the context of language skills, language-related difficulties and mental functioning in the nearly 13 000 children who have reached 5 years by the end of 2010. Main findings The first finding is that half of the children that show delay in use of complex sentences at 36 months of age were also late in use of early communication skills at 18 months. Only a small subgroup parents is concerned about the language delay at 18 months and, subsequently, few are seen by special services this early. There is less variation in language skills at 36 months (more children score within normal variation), but those children that appear to be delayed in language development based on communication skills are also noted by parents to have delayed language development, and a greater proportion are referred to a specialist for assessment. The second finding is that language-delayed children seem to have more co-existing difficulties than their peers without language delay. This association is seen for problems with motor development, hyperactivity, attention, aggression, anxiety and social difficulties. Furthermore, we see that there is a gender component, and more difficulties with language skills are related to delays in motor development and increased aggression in boys, whereas girls have higher frequencies of hyperactivity, inattention and anxiety. Interestingly, we found no gender differences in associations between language delay and social skills. Finally, we want to highlight the association between children’s language development and the parents’ choice of day care. Among children in kindergarten, we see a smaller proportion of children with delayed language than amongst those cared for at home. Regardless of parents’ level of education, income or mother tongue, children in kindergarten are less likely to have language delays than those cared for at home. Likewise, children attending kindergarten are more likely to speak in long complex sentences than those cared for at home.