Klindamycin til gravide med asymptomatisk bakteriell vaginose

Abstract

NORSK: Bakteriell vaginose er utbredt blant gravide og er assosiert med komplikasjoner som for tidlig fødsel. Gravide uten symptomer på bakteriell vaginose og som ikke har født for tidlig i tidligere svangerskap behandles vanligvis ikke i Norge. Professor Harald Moi ved Olafiaklinikken ba Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret) om å lage en systematisk kunnskapsoversikt for å se om ny forskning gir svar på om gravide med symptomfri bakteriell vaginose bør behandles med klindamycin i andre trimester.

Vår systematisk oversikt inkluderer syv randomiserte kontrollerte studier og viser:

Behandling av gravide med symptomfri bakteriell vaginose med klindamycyn har trolig liten eller ingen effekt på forekomsten av for tidlig fødsler før uke 37. Dette gjelder både dersom behandling gis i løpet av andre trimester (uke 13.-27.) og dersom behandling gis før 20. svangerskapsuke. Vår vurdering er at kvaliteten på denne dokumentasjonen er moderat. Behandling av symptomfri bakteriell vaginose med klindamycin i andre trimester utgjør muligens liten eller ingen forskjell på risiko for lav fødselsvekt eller infeksjoner i livmoren de første ukene etter fødsel. Vår vurdering er at kvaliteten på denne dokumentasjonen er lav, og at videre forskning sannsynligvis vil endre disse effektestimatene. Kvaliteten på tilgjengelig forskning er for lav til å avgjøre om behandling med klindamycin til gravide med symptomfri bakteriell vaginose påvirker risiko for preterm fødsel før 33. svangerskapsuke. Dette gjelder både dersom behandling gis i løpet av andre trimester og dersom behandling gis før 20. svangerskapsuke

ENGLISH: 1-page key messages

Bacterial vaginosis is present in up to 20 % of women during pregnancy, and is associated with complications such as preterm birth. Approximately half of the infected pregnant women are asymptomatic. Asymptomatic pregnant women with bacterial vaginosis and without a medical history of preterm births are usually not treated with antibiotics in Norway.

We searched systematically for articles in international databases, included articles that met our inclusion criteria, critically appraised and summarised the results descriptively or in meta-analysis. We included seven randomized controlled clinical trials showing that:

Clindamycin is associated with little or no change in the risk of preterm birth before 37 weeks when administered to pregnant women with asymptomatic bacterial vaginosis. This applies when the treatment is given during the second trimester and if treatment is given before 20 weeks gestation. Our quality assessments suggest that the quality of the evidence is moderate. Treatment of asymptomatic bacterial vaginosis with clindamycin is probably associated with little or no difference in the incidence of low birth weight or postpartum uterus infections. Our quality assessment suggest that the quality of the evidence is low for these outcomes, implying that further research is likely to change the effect estimates. The quality of available research is too low to determine whether treatment with clindamycin can reduce the risk of preterm birth before 33 week gestation. This conclusion applies both if the treatment is given during the second trimester and if treatment is given before 20 week gestation (early treatment).