Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorLandmark, Brynjaren
dc.contributor.authorKirkehei, Ingvilden
dc.contributor.authorBrurberg, Kjetil Gundroen
dc.contributor.authorReinar, Liv Mereteen
dc.date.accessioned2011-06-16T11:50:43Znb_NO
dc.date.accessioned2016-02-08T14:24:26Z
dc.date.available2011-06-16T11:50:43Znb_NO
dc.date.available2016-02-08T14:24:26Z
dc.date.issued2009-05nb_NO
dc.identifier.citationRapport fra Kunnskapssenteret 11/2009en
dc.identifier.isbn978-82-8121-265-7nb_NO
dc.identifier.issn1890-1298nb_NO
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2378086
dc.description.abstractNORSK: Denne rapporten tar sikte på å utrede kunnskapsgrunnlaget for den konkrete utformingen av botilbud for personer med demens. Demenssykdommer fører til hjelpeløshet hos enkeltindivider og store omsorgsoppgaver for pårørende og samfunnet. Aldersdemens er i dag den viktigste årsaken til innleggelse i sykehjem. I denne oversikten er det vektlagt effekter av arkitektur og design for å tilrettelegge for personer med kognitiv svikt. Vi har oppsummert resultater fra 8 systematiske oversikter og 11 primærstudier. Resultatene må tolkes med forsiktighet på grunn av metodiske begrensninger i de foreliggende studiene. Studiene viste at forhold i fysiske omgivelser har vist bedring for personer med demens på fire hovedområder: nivå på dagligfunksjoner, adferdsforstyrrelser, positiv adferd og livskvalitet. Dokumentasjon taler for at små, tilrettelagte enheter med hjemlig miljø og lavere beboertetthet har gunstig effekt på personer med demens. Enkel utforming fremmet rom- og stedssans. Korte korridorer med få veivalg, grupper av rom med tilknyttede fellesarealer. Det ble ikke funnet effekt av skilting og fargekoder, fallforebygging eller subjektive barrierer, avhengig av grad av kognitiv svikt. Nøytral design og farger ga færre katastrofereaksjoner og lavere medikamentbruk. Overordnet bygningskonfigurasjon kan svekke orienteringevne. Særpreg på hvert rom, kortere korridorer, rolige omgivelser og få beslutningspunkter lettet orienteringevne. Romsans og fremkommelighet er bedre i mindre enheter med tilknyttede fellesrom. Visuell modifisering og tilrettelegging kan omdirigere vandrere til trygge områder. Det foreligger noe evidens for å kamuflere utgangsdør eller håndtak mot utgang. Høyere omgivelseslys hadde en beskjeden effekt på økning av søvnlengde, reduserte adferdsavvik og fremmet orienteringsevne. Enerom med muligheten for personlig og hjemlig preg, eiendeler og innredning ga mindre psykiske symptomer. Toalett som var lett tilgjengelig (synlig, åpen dør, nær soverom eller oppholdsrom) førte til økt bruk blant beboere med demens. Det er ikke vist at fysiske omgivelser påvirker progresjon av demens. Formålsmessig bygd fysisk miljø har positiv effekt på livskvalitet.en
dc.description.abstractENGLISH: 1-page key messages This review examines effects of the built environment and elements therein on people with dementia. Dementia diseases lead to degrees of disabilities that progressively involve caretakers up to stages of complete helplessness and is at present the most common reason for transfer of elderly to care programs. 80% of insitutionalized elderly in Norway have cognitive impairments. We have summarized results from 8 systematic reviews and 11 primary studies on the therapeutic design of environments for people with dementia. The results should be interpreted cautiously because of methodological limitations in the present studies. Adaptations in the physical environment can lead to positive effects on activities of daily life, behaviors, and quality of life. The overall configuration of a building can affect level of orientation amongst people with dementia. Uniqueness in common rooms, short corridors, calm surroundings and few decision points eased orientation. Spatial orientation and accessability was better in small grouped units with associated common places. Neutral design and colours, and low sensory stimulus are associated with fewer catastrophe reactions and less medication. Visual modification and adaptions can lead wanderers to move in safe areas. There is some evidence to support camouflaging exit door or doorknob against elopement. There were not significant effects of preventing falls amongst people with dementia. Signs and colour codes have small effects on people with cognitive impairments, depending on degree of dementia. Increasing environmental lighting (towards daylight levels) reduced behavioural disturbances, supported spatial orientation and had a modest effect on length of sleep. Small units with a noninstitutional environment gave less behavioural challenges among people with dementia, but specific features are ill-defined. Less combined multiuse spaces, greater variation and less crowding resulted in less cognitive stress, depression and social isolation amongst Alzheimers patients. Single rooms with the opportunity for individual and home-like character, personal furnishing and objects resulted in less psychiatric symptoms. Highly accessible toilets (visible, open-door and close to bed and common rooms) led to increased use among residents. The physical environment has not been shown to affect the progression of dementia. Purpose-built environment has positive effects on quality of life.en
dc.language.isonoben
dc.publisherNorwegian Knowledge Centre of the Health Servicesen
dc.relation.ispartofseriesRapport fra Kunnskapssentereten
dc.relation.ispartofseries11/2009en
dc.relation.urihttp://www.kunnskapssenteret.no/Publikasjoner/Botilbud+til+mennesker+med+demens.6238.cmsen
dc.subjectVDP::Medisinske Fag: 700::Helsefag: 800::Helsetjeneste- og helseadministrasjonsforskning: 806en
dc.titleBotilbud til mennesker med demensno
dc.title.alternativeThe physical environment for people with dementia.en
dc.typePeer revieweden
dc.typeResearch reporten
dc.identifier.cristin318950


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel