Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2009 blant allmennleger: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Abstract

NORSK: I 2009 deltok Norge for første gang i Commonwealth Fund sin internasjonale helsesystemundersøkelse. Målet med undersøkelsen er å danne grunnlag for nytenkning om helsepolitikk og å gi beslutningstakere nødvendig informasjon for å fatte informerte og ansvarlige beslutninger om helsetjenestesystemet i sitt land. Undersøkelsen ble gjennomført våren 2009 i elleve land: USA, Italia, Canada, New Zealand, Australia, Storbritannia, Tyskland, Nederland, Frankrike, Sverige og Norge. I 2009 er det allmennleger i de enkelte land som vurderte hvor godt nåværende helsesystem fungerer. Både egen praksis og samhandling med spesialisthelsetjenesten ble vurdert.

I denne rapporten presenteres de norske resultatene og sammenliknes med andre land eller landgrupper. Norge har dårligere resultater på undersøkelsens hovedområder enn både de europeiske landene og alle landene samlet. Dette gjelder på områdene koordinering, kvalitetsmåling og kvalitetsvurdering, generering av lister, insentiver, tilgjengelighet og elektronisk funksjonalitet. Det området Norge relativt sett har dårligst resultater på, er rutiner for kvalitetsmålinger og kvalitetsvurderinger. For eksempel er det kun 5 % av fastlegene som oppgir å ha rutiner for å motta og gjennomgå data om pasienters erfaringer og tilfredshet med behandlingen, og på samme måte har bare hver fjerde fastlege rutiner for å motta og gjennomgå data om kliniske resultater. Tilsvarende tall for Europa er henholdsvis 50 % og 60 % og for Sverige 80 % og 72 %. Et annet område som Norge relativt sett får dårligst resultater på, gjelder legenes oppfatning av journalsystemenes mulighet til å generere ulike typer informasjon om pasientene, for eksempel lister over pasienter etter diagnose. Det var kun 4 % av fastlegene i Norge som mente det var lett å generere fire typer informasjon, mot 26 % for Europa og 24 % for alle landene samlet.

Det var også flere positive resultater for Norge. Norske fastleger er i hovedsak mer fornøyd med helsevesenet og egen arbeidssituasjon enn primærleger i andre land. For eksempel rapporterte 57 % av fastlegene i Norge at helsevesenet fungerer ganske bra, mot 40 % i Europa og 34 % i alle landene samlet. Hele 90 % av fastlegene i Norge var svært fornøyd eller fornøyd med å arbeide som lege, tilsvarende tall var 75 % for Europa og 72 % for alle landene. Dette kan indikere at det norske helsesystemet har andre positive sider som ikke reflekteres innenfor de temaene undersøkelsen fokuserer på – i alle fall sett fra fastlegenes side.

Spørreskjemaet som ble benyttet i undersøkelsen, er primært utviklet i USA. Det vil alltid være en diskusjon om bruken av skjemaer fra andre land er relevant andre steder, og om de verdier som ligger til grunn for spørsmålene stemmer overens med andre lands verdier. Når vi i denne rapporten beskriver resultatene som ”dårligere” enn andre, betyr dette i forhold til de standardene og verdiene som ligger bak utformingen av skjemaet. Dette er et viktig aspekt som kan tas inn i tolkningen av resultatene fra undersøkelsen, i tillegg til vurderinger av organisatoriske og andre kulturelle forhold.

Resultater fra undersøkelsen vil bli analysert nærmere for å gi et bedre grunnlag for å forstå forskjellene som kommer fram. Men de relativt entydige resultatene på noen av områdene indikerer at det er behov for å gjennomføre noen endringer i Norge. Vår vurdering er at det særlig gjelder systemer for å måle og gi tilbakemelding til fastlegene om deres kliniske praksis og pasientenes erfaringer. Det er dessuten behov for forbedringer knyttet til informasjonsflyt mellom fastlegene og spesialisthelsetjenesten og den elektroniske pasientjournalens faglige funksjonalitet og brukervennlighet. Dette er områder som samhandlingsreformen har som mål å forbedre.

ENGLISH: 1-page key messages This report highlights the Norwegian results of the Commonwealth Fund’s International health systems survey 2009. General practitioners in 11 countries assessed the health services in their respective countries. Both their own practice and their cooperation with specialized health services were evaluated. The Norwegian results are compared to the results of other countries.