Effectiveness of interventions designed to reduce the prevalence of female genital mutilation/cutting

Abstract

ENGLISH: 1-page key messages

Background In November 2008, the Norwegian Knowledge Centre for Violence and Traumatic Stress Studies (NKVTS) commissioned the Norwegian Knowledge Centre for the Health Services (NOKC) to do a systematic review about the effectiveness of interventions to prevent female genital mutilation/cutting (FGM/C). The review would answer the question: What is the effectiveness of interventions designed to reduce the prevalence of female genital mutilation/cutting compared to no or any other intervention?

Methods We searched systematically for relevant literature in international scientific databases, in databases of international organisations that are engaged in projects concerning FGM/C, and in reference lists of relevant reviews and included studies. We selected studies according to pre-specified criteria and appraised the methodological quality using checklists. We summarized the results using tables and calculated effect estimates (adjusted absolute risk difference and risk ratio) in outcomes for which pre- and post scores for both intervention and comparison groups were reported.

Results We included and summarized results from six controlled before-and-after studies. All studies were set in Africa and compared an intervention with no intervention (except one study which included an educational module). There was great variation in prevalence, ethnicity, religion, and education among these settings. All studies were judged to have weak methodological quality and the quality of the evidence was low. The effect estimates suggest that 1) training health personnel likely produced no effects in knowledge or beliefs/attitudes about FGM/C; 2) educating female students may possibly have led to a small increase in knowledge/awareness about FGM/C; 3) multifaceted community activities may possibly have increased the proportion of participants having favourable cognitions and intentions about FGM/C; 4) community empowerment through education may possibly have positively affected prevalence of FGM/C, participants' knowledge about the consequences of FGM/C, and regrets about having had daughter cut. However, the low quality of the body of evidence affects the interpretation of results and raises doubts about the validity of the findings.

Conclusion There is a paucity of high quality evidence regarding the effectiveness of interventions to prevent FGM/C and the evidence base is insufficient to draw solid conclusions. While first-generation anti-FGM/C intervention studies are informative, there is an urgent need for additional studies. Such second-generation studies should be randomized or at a minimum secure similar distribution of prognostic factors in the intervention and comparison groups; long-term to ensure viability and reliable assessment of changes in prevalence; take into account regional, ethnic and sociodemographic variation in the practice of FGM/C; focus on prevalence – assessed by physical examinations – behaviours, and intentions; and they should be cross-disciplinary, if possible through international collaborative initiatives.

NORSK: Bakgrunn I november 2008 gav Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (NOKC) i oppdrag å utføre en systematisk kunnskapsoppsummering av effektiviteten av tiltak for å redusere forekomsten av kjønnslemlestelse. Oppsummeringen skulle besvare spørsmålet: Hva er effekten av tiltak for å redusere forekomsten av kjønnslemlestelse sammenlignet med ingen eller annet tiltak?

Metode Vi søkte systematisk etter relevant litteratur i internasjonale databaser, i databaser til internasjonale organisasjoner som driver prosjekter om kjønnslemlestelse, og i referanselistene til kunnskapsoppsummeringer og de inkluderte studiene. Vi valgte ut studier som oppfylte våre predefinerte inklusjonskriterier og brukte sjekklister for å vurdere den metodiske kvaliteten til studiene. Vi oppsummerte resultatene i tabeller og beregnet effektestimat (justert absolutt risikoforskjell og relativ risiko) for utfall som hadde før- og etterskår for både intervensjons- og kontrollgruppene.

Resultater Vi inkluderte og oppsummerte resultatene for seks kontrollerte før-og-etter studier. Alle var gjennomført i afrikanske land og sammenlignet et tiltak med ingen tiltak (med unntak av én studie som inkluderte en utdanningsmodul). Det var stor variasjon i forekomst, etnisitet, religion og utdanning blant disse stedene. Alle studiene ble vurdert å ha lav kvalitet etter to forskjellige kvalitetsvurderingssystemer, og kvaliteten på evidensen var lav. Effektestimatene tyder på at 1) trening av helsepersonal muligens ikke gav noen forbedringer av kunnskaper om eller holdninger til kjønnslemlestelse; 2) undervisning av kvinnelige studenter kan muligens ha ført til litt økt kunnskap om kjønnslemlestelse; 3) sammensatte samfunnsaktiviteter kan muligens ha økt andelen deltakere som hadde holdninger og intensjoner om å oppgi kjønnslemlestelse; 4) samfunn 'empowerment' gjennom undervisning kan muligens ha minsket andelen mødre som rapporterte omskjæring av datter og økt andelen deltakere som hadde kunnskaper om følger av kjønnslemlestelse, og som følte anger over å ha omskåret datter. Imidlertid påvirker den lave kvaliteten på kunnskapsgrunnlaget tolkningen av resultatene og reiser tvil om gyldigheten av funnene.

Konklusjon Det mangler dokumentasjon av høy kvalitet når det gjelder effekten av tiltak for å redusere forekomsten av kjønnslemlestelse og kunnskapsgrunnlaget er utilstrekkelig for å dra sikre konklusjoner. De førstegenerasjonsstudier som er oppsummerte her er informative men det er et presserende behov for ytterligere studier. Slike andregenerasjonsstudier bør være randomiserte eller minimum sikre lignende fordeling av prognostiske faktorer i tiltaks- og sammenligningsgruppene; være langsiktige for å sikre levedyktighet og reliabel måling av forekomst; ta i betraktning regional, etnisk, sosial og demografisk variasjon i utøvelsen av kjønnslemlestelse; fokusere på forekomst – bedømt ved fysisk undersøkelse – atferd og intensjoner; og tverrfaglige, gjerne gjennom internasjonale samarbeid på flere felter.