Komplementær og alternativ behandling for pasienter med kreft

Abstract

NORSK: Mer enn én av tre pasienter med kreft benytter seg av en eller annen form for komplementær eller alternativ behandling (KAM). For å støtte Kreftforeningens informasjonsarbeid om slik behandling har Kunnskapssenteret utarbeidet en systematisk oversikt om effekt og sikkerhet ved bruk av alternativ behandling.

Med alternativ behandling menes helserelatert behandling som utøves utenfor helsetjenesten, og som ikke utøves av helsepersonell. Behandling som utøves i helsetjenesten eller av autorisert helsepersonell, omfattes likevel av begrepet alternativ behandling når det brukes metoder som i all vesentlighet anvendes utenfor helsetjenesten. Når pasienter bruker alternativ behandling i tillegg til behandlingen de får på sykehuset, kalles dette komplementær behandling.

Vi søkte etter systematiske oversikter om effekten og sikkerheten ved ulike komplementære og alternative behandlingsmetoder for personer med ulike kreftsykdommer. Vi inkluderte 39 systematiske oversikter for følgende tiltak: Vitaminer og mineraler, kosttilskudd, ulike typer urter (også farmakologisk framstilte), akupunktur, soneterapi (refleksologi), massasje, aromaterapi, hypnose, homøopati, tradisjonell kinesisk medisin og ulike kropp-og-sjel-metoder.

Basert på forskningsdokumentasjonen må vi konkludere med at det med få unntak ikke er vist effekt av komplementær og alternativ behandling hos pasienter med kreft. For noen av de alternative behandlingsmetodene er det dokumentert bivirkninger.

Det foreligger mange studier og systematiske oversikter som har vurdert effekt og sikkerhet ved ulike alternative og komplementære behandlingsmetoder for pasienter med kreft. Imidlertid er det lav kvalitet på forskningsdokumentasjonen for de fleste tiltakene. Det skyldes dels at studiene er små, dels at det innenfor alternativ medisin ikke har vært tradisjon for å følge robuste forskningsmetoder.

Det er behov for flere randomiserte kontrollerte studier med oppfølgingstid som er lang nok til å vurdere effekten av alternativ behandling. Når det gjelder sikkerhet, bør det vurderes om det er forsvarlig å gjennomføre store nye studier med tiltak som har vist alvorlige bivirkninger.