| dc.description.abstract | BAKGRUNN
Noen alvorlige sykdommer har en snikende debut og relativt stor utbredelse i befolkningen.
Dersom det finnes effektiv behandling, kan det være hensiktsmessig å organisere
masseundersøkelser, eller screening, slik at eventuell sykdom kan oppdages før den gir
symptomer. Behandlingen kan da forhåpentlig bli mindre intensiv, sykdomsforløpet
mindre alvorlig, og risikoen for å dø av sykdommen kan bli lavere. Disse antagelsene ligger
også bak screening for brystkreft. I Norge får kvinner mellom 50 og 69 år tilbud om
mammografiundersøkelse hvert annet år. Det er nå tatt til orde for at kvinner i 40-årene
også skal tilbys organisert screening. Formålet med denne rapporten er å oppsummere
eksisterende dokumentasjon om effekten av mammografiscreening for kvinner mellom
40 og 49 år, og for alle kvinner.
METODE
Beregningsgrunnlaget er hentet fra tre systematiske oversikter som har oppsummert
foreliggende effektforskning og i tillegg ett forsøk som ble publisert i slutten av 2006.
RESULTATER
Kvinner i 40-årene som følger et tiårig screeningprogram har antakelig litt lavere risiko
for å dø av brystkreft enn kvinner som ikke følger et slikt program. Vi har anslått den
relative risikoreduksjonen for å dø i løpet av 13 år, blant kvinner i 40-årene som inviteres
til screening, til 16 % (feilmargin 4–27 %). Det er etter vår vurdering et optimistisk estimat.
De metodisk beste studiene viser lavere effekt og noe av virkningen skyldes nok
også screening etter at kvinnene har fylt 50 år. Den absolutte risikoreduksjonen er 0,0003
eller ca. én per tre tusen etter 13 år.
En annen måte å fremstille effekten på er at dersom 3000 40-årige kvinner ikke screenes
i ti år vil 2922 kvinner likevel være i live etter 13 år. Dersom alle kvinnene inviteres til
screening, vil 2923 kvinner overleve. På den annen side vil ca. 10 kvinner få påvist forstadier
som ikke ville utviklet seg til kreft. De vil få en unødvendig kreftdiagnose og må
gjennomgå behandling. Man vil ikke få vite hvem som ble reddet og hvem som ble unødig
behandlet. I tillegg er det andre bivirkninger; blant annet vil flere hundre av kvinnene
bli innkalt til tilleggsundersøkelser.
Vi kan også ta utgangspunkt i et årskull, som i de aktuelle aldersgruppene (40-45 år) i
Norge består av omlag 44 000 kvinner. Hvis ett slikt kull inviteres til et tiårig screeningprogram
når de er 40 år gamle, vil ca. 572 få stilt diagnosen brystkreft i løpet av perioden.
Ca. 13 vil unngå å dø fordi de fulgte screeningprogrammet, mens ca. 143 vil få en
unødvendig kreftdiagnose og behandling.
DISKUSJON
Hvorvidt nytten av mammografiscreening er verdt skadevirkningene, er høyst diskutabelt.
Særlig gjelder det for kvinner i 40-årene. Kvinners egne meninger om hva som er
viktig for dem bør derfor tillegges betydelig vekt, basert på balansert informasjon om
potensiell nytte og skade. De som skal beslutte om eventuell utvidelse av mammografiscreeningen
må også gjøre andre vurderinger, bl.a. knyttet til balansen mellom nytte og
skade, etiske overveielser og kostnader. Executive summary
BACKGROUND
Breast cancer is an important cause of death among women. Early detection through
mass screening offers a possibility for earlier diagnosis and treatment, and, as a consequence,
reduced mortality. However, screening may also harm, for instance if the procedure
picks up forms of disease that would never have evolved into life threatening cancer
(overdiagnosis and overtreatment).
In Norway women between the age of 50 and 69 are offered mammography examination
every other year. Recently it has been argued that also women in their forties should be
offered organised breast cancer screening. The aim of this report is to summarise existing
evidence of the effect of mammography screening of women between the age 40 and
49 years as well as for all women in order to support policy makers. We also hope that
the results are presented in such a way that makes them understandable for women
considering screening, thereby stimulating shared decision making.
METHODS
Data has been gathered from three systematic reviews that have summarised existing
research on the effects of inviting large groups of women to a screening program. In addition,
one randomised controlled trial published in 2006 has been included.
RESULTS
Women between the age of 40 and 50 years probably have a slightly smaller risk of dying
from breast cancer than women who do not follow such a program. We have estimated
the relative risk reduction for dying, for women in their forties who are invited to screening,
to 16% (confidence interval 4-27%) after 13 years of follow-up. According to our
judgement this is an optimistic estimate. The studies of the highest methodological quality
show a smaller effect and some of the effect may be due to screening after reaching
50 years of age. The absolute risk reduction is 0,0003 or approximately one per three
thousand after 13 years.
There are other ways to describe the effect so that women might get a clearer picture of
what these risk estimates may mean. Thankfully the background risk is low so approximately
97,40 % of women in these age groups will anyway be alive after 13 years followup.
The chance of being alive can be increased to 97,43 % if women are invited to participate
in a screening program. If 3000 women in their forties are followed for 13 years, ca.
2922 women will anyway be alive. If all of them are invited to a screening program 2923
will survive.
On the other hand, in a group of 3000, approximately ten women will have early cancer
forms revealed that would not have evolved into dangerous forms of breast cancer
(overdiagnosis). These women will get an unnecessary cancer diagnosis and be treated.
There are also other adverse effects. For instance several hundreds of the women will
have to come back for additional examinations because of false positive results.
Again, putting these figures in perspective, each birth cohort in these age groups consists
of around 44 000 women. If all are invited to yearly screening when they are 40 years
old, ca. 572 will be diagnosed with cancer over 13 years. Approximately 13 of them will
avoid death because of breast cancer, while ca. 143 will have an unnecessary diagnosis
and have to undergo treatment.
DISCUSSION
Whether or not the benefit outweighs the harm for breast cancer screening is debatable,
especially for younger women. Policy makers also have to consider ethical issues and the
need for resources. At the personal level, womens´ own perception of risk and individual
preferences, informed by balanced information, should be part of the decision making process.2007 | en |
