Hverdagsbeskrivelser fra norske sykehus. Resultater etter en landsomfattende undersøkelse blant sykepleiere i 2009.

Abstract

NORSK: Bakgrunn Personell er den viktigste innsatsfaktoren i sykehus, og prognoser tyder på at det vil bli en utfordring å balansere tilbud og etterspørsel i årene som kommer. Det vil bli enda mer nødvendig med god forvaltning av personellressurser for å sikre pasientene god og trygg behandling og best mulig utnytting av fellesskapets ressurser.

Et EU-finansiert internasjonalt prosjekt kalt "RN4CAST: Nurse forecasting in Europe" har som mål å utvikle kunnskap for bedre forvaltning av ressursene ved å studere sykepleiere som yrkesgruppe i somatiske sykehus i Norge og elleve andre europeiske land. Norsk Sykepleierforbund tok initiativ til at Norge deltar i undersøkelsen, med selvstendig finansiering. Sykepleierforbundet inviterte Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten til å være ansvarlig for forskningsdelen av den norske undersøkelsen.

Metode Prosjektet er en multinasjonal tverrsnittsundersøkelse som høsten 2009 samlet opplysninger av flere typer: sykehusprofil (for eksempel sengetall og antall døgnopphold), pasientresultater og surveydata fra sykepleiere.

Resultat Det ble distribuert 9548 spørreskjema til sykepleiere ved 302 poster ved 35 sykehus. Svarprosenten i surveyen som helhet var 57, og svarerne jobbet ved intensiv- eller overvåkingsposter (n=1703) og kirurgiske og medisinske sengeposter (n=3752). Resultatene viser at det er store forskjeller mellom norske sykehus med tanke på hvordan sykepleierne beskriver organisasjonene de arbeider i og kvaliteten ved arbeidet som blir utført.

Kommentar Personell er den viktigste innsatsfaktoren i sykehus når det gjelder kostnader og sannsynligvis også for kliniske resultater og pasientsikkerhet. En sentral tanke innenfor kvalitetsutvikling er at der hvor kvaliteten varierer, er det noen som har mulighet til å forbedre seg. Kunnskapen innenfor personellforvaltning, med gyldighet i en norsk kontekst, er imidlertid mangelfull, og det er behov for metodeutvikling og mer forskning. Bedre kunnskap og metoder vil gjøre sykehusene bedre i stand til å beskrive, sammenlikne og følge utviklingen over tid på dette viktige området.