Tidlig ultralyd for påvisning av hjertefeil

Abstract

NORSK: Helsedirektoratet har bedt Kunnskapssenteret vurdere ultralyd i uke 11−13 med måling av nakkeoppklaring for påvisning av hjertefeil. Vi publiserte en omfattende utredning i 2008 av ultralyd i svangerskap. I dette notatet har vi vurdert nyere systematiske oversikter og nyere publiserte studier.

Metode Vi søkte etter systematiske oversikter og HTA-rapporter i CRD-databasene og Cocrane Library, nye publiserte studier i Medline og EMBASE samt pågående studier i WHO ICTRP-databasen i oktober−november 2010.

Resultater Kunnskapssenteret har tidligere konkludert med at nakkeoppklaring kombinert med blodprøver kan være nyttig for å diagnostisere kromosomavvik, men at det er en dårlig markør for hjertefeil (se lenke til 2008-rapporten i høyre marg).

Her viser vi på nytt at ultralyd i første trimester med måling av nakkeoppklaring skiller dårlig mellom friske fostre og fostre med hjertefeil.

Ved ultralyd i uke 11−13 oppdages færre hjertefeil enn ved undersøkelser i uke 17−19, og de fleste funn er falske positive. Ved screening i uke 11−13 vil mellom 3 og 9 av 100 gravide som har positive test, faktisk bære et foster med hjertefeil (sanne positive), mens ved screening i uke 17−19 vil mellom 65 og 84 av 100 gravide med positiv test være sanne positive. Kvalifikasjoner og erfaring både hos den som gjennomførte undersøkelsen og klinikken har betydning for påvisningsraten. Diagnostisering av hjertefeil gir bedre oppfølging av den gravide, planlegging av fødselen og muligheter for å behandle den nyfødte etter fødselen. Positive funn med ultralyd øker angstnivået hos gravide, og selv i tilfeller der dette avkreftes senere, er angstnivået høyere i resten av svangerskapet. Selvvalgt svangerskapsavbrudd er noe høyere for kvinner som har tilbud om ultralydundersøkelse enn for kvinner som ikke har tilbud om rutinemessig ultralyd.