Omsorgsforskning i Norge – Litteratursøk med sortering

Abstract

NORSK: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten fikk i oppdrag fra Hagenutvalget, Kommuneavdelingen i Helse- og omsorgs­de­parte­mentet å utføre et systematisk litteratursøk med påfølgende sortering.

Metode Vi utarbeidet et systematisk litteratursøk etter omsorgsforskning i Norge. Det ble søkt i Ovid MEDLINE, Ovid Nursing Database, EMBASE, PsycINFO, British Nursing Index and Archive, Cochrane Library, CRD Databases, SveMed. Hilde H. Holte og Gunn E. Vist gikk uavhengig av hverandere gjennom identifiserte publikasjoner/referanser og vurderte relevans i forhold til inklusjonskriteriene.

Resultater Søket identifiserte 2710 unike referanser. Vi leste gjennom titler og abstrakt uavhengig av hverandre og vurderte om dette var forskning som gjaldt pleie og omsorg og satt igjen med 588 referanser. Vi la vekt på at intervensjonen skulle berøre feltet omsorgsforskning, og skulle ikke være behandlingsforskning eller forskning som knyttet seg til utvikling av en fagdisiplin. Grenseoppgangene mellom disse områdene er vanskelig. Med tanke på den tidsrammen vi hadde for prosjektet var oppdragsgiver klar på at vi skulle heller inkludere for mange enn for få.

Referansene er sortert i fire hovedgrupper; Internasjonale sammenligninger eller betraktninger: referanser hvor norske forhold er sammenlignet med tilsvarende forhold i minst et annet land, eller betraktninger om norsk pleie- og omsorg i forhold til internasjonale forskjeller eller vurderinger, Forvaltning: referanser som berører hele sektoren på en eller annen måte sortert, som økonomiske analyser, beregninger av hvem som trenger pleie- og omsorgstjenester, rekruttering av personell, organisering av tjenester både på institusjonsnivå og for ulike grupper av ansatte, Brukergrupper: omfatter de viktigste gruppene vi har identifisert, enten fordi det er grupper som er store innenfor pleie- og omsorgssektoren, som hoftebruddspasienter og demente, eller fordi de er unike og ulike som barn, ungdom og døende, samt at vi forsøkt å skille det som spesifikt retter seg mot eldre og det som omtaler pasienter noe mer generelt, og Betydning for ansatte. Både for referansene om flere av brukergruppene og med fokus på de ansatte har antallet referanser vært stort, og vi har ytterligere sortert etter om dette har vært knyttet til hva som skjer i pasientens hjem eller på sykehjem.