Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorPike, Evanb_NO
dc.contributor.authorLeiknes, Kari Annnb_NO
dc.contributor.authorWisløff, Torbjørnnb_NO
dc.contributor.authorRingerike, Tovenb_NO
dc.contributor.authorGjertsen, Marianne Klempnb_NO
dc.date.accessioned2009-05-12T16:07:55Znb_NO
dc.date.accessioned2016-02-08T14:25:45Z
dc.date.available2009-05-12T16:07:55Znb_NO
dc.date.available2016-02-08T14:25:45Z
dc.date.issued2009-05nb_NO
dc.identifier.citationRapport fra Kunnskapssenteret 8/2009en
dc.identifier.isbn978-82-8121-266-4nb_NO
dc.identifier.issn1890-1298nb_NO
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2378424
dc.description.abstractBAKGRUNN: Statens legemiddelverk har bestilt en gjennomgang av dokumentasjonen for antipsykotika, for å kunne vurdere forskjeller i effekt og sikkerhet mellom de ulike legemidlene til bruk ved schizofreni hos voksne. METODE: Arbeidet ble utført som en oppsummering av systematiske oversikter. Vi søkte systematisk etter litteratur i Cochrane Library, Medline, Embase og PsychInfo. Alle identifiserte artikler ble vurdert i forhold til predefinerte inklusjonskriterier, og de inkluderte systematiske oversikter ble kvalitetsvurdert. RESULTAT: Vi inkluderte seks systematiske oversikter og rapporterer resultater for førstegenerasjons-versus annengenerasjons antipsykotika og for annengenerasjons antipsykotika innbyrdes hos voksne pasienter med schizofreni. Av 99 mulige sammenlikninger, forelå det data kun for 30. Vi fant få forskjeller i effekt. Der det var forskjeller i effekt for første- versus annengenerasjons antipsykotika ga haloperidol dårligere effekt enn amisulprid og klozapin. For annengenerasjons antipsykotika innbyrdes ga olanzapin større bedring av funksjonell kapasitet enn quetiapin og ziprasidon. Det var ingen forskjeller i effekt målt som symptomrespons for annengenerasjons antipsykotika innbyrdes. For bivirkninger var det rapportert forskjeller for minst en av de undersøkte bivirkningene for de fleste sammenlikningene. Metabolske bivirkninger var mest uttalt for olanzapin og dernest for klozapin og quetiapin. Motoriske bivirkninger var mest uttalt for førstegenerasjons antipsykotika haloperidol og perfenazin. For annengenerasjons antipsykotika innbyrdes var det ingen forskjell mellom gruppene mhp. motoriske bivirkninger, bortsettt fra for quetiapin som ga lavere andel pasienter med ekstrapyramidale symptomer enn risperidon. For kardiovaskulære, antikolinerge og hormonelle bivirkninger (med unntak av prolaktin), samt frafall var det ingen eller få forskjeller mellom gruppene. Risperidon ga økning i prolaktin, mens perfenazin, klozapin, olanzapin, quetiapin og ziprasidon ga reduksjon. KONKLUSJON: Vi fant få forskjeller i effekt mellom de sammenliknede førstegenerasjons- versus annengenerasjons antipsykotika og for annengenerasjons antipsykotika innbyrdes. For bivirkninger var det rapportert forskjeller for minst en av de undersøkte bivirkningene for de fleste sammenlikningene. Et fåtall av sammenlikningene rapporterte de samme utfallsmålene både i kort- og langtidsstudier.en
dc.description.abstractBACKGROUND: The Norwegian Medicines Agency asked the Norwegian Knowledge Centre for the Health Services to review the documentation for antipsychotic drugs in order to evaluate differences in efficacy and safety between the various drugs used for schizophrenia in adults. METHODS: We searched systematically for literature in the Cochrane Library, Medline, Embase and PsychInfo. We evaluated all identified reviews according to predefined inclusion criteria and appraised the methodological quality of the included systematic reviews. RESULTS: We included six systematic reviews. We extracted and analyzed results on the efficacy or safety of first generation antipsychotics (typical antipsychotics) versus second generation antipsychotics (atypical antipsychotics) and among the various second generation antipsychotics. Of 99 possible comparisions, data were available on only 30. We found few differences in efficacy. However, haloperidole showed less efficacy than amisulpride and clozapine, and olanzapine led to greater improvement in functional capacity than quetiapine and ziprasidone. With respect to efficacy measured as symptom response among the second generation antipsychotics there were no differences. For adverse events, metabolic adverse events were most obvious for the second-generation antipsychotic drug olanzapine followed by clozapine and quetiapine, and extrapyramidal adverse events were most obvious for the first- generation antipsychotic drugs haloperidole and perfenazine. There were no differences in extrapyramidal symptoms among the second generation antipsychotics, except that quetiapin caused extrapyramidal symptoms in a greater proportion of patients than risperidon. There were no or few differences between the groups regarding cardiovascular, anticholinergic and hormonal adverse events as well as for discontinuation. CONCLUSION: We found few differences in efficacy between first- and second- generation antipsychotic drugs, and among the second generation antipsychotics. For adverse events there were reported differences for at least one type of adverse event for the majority of the comparisons.en
dc.description.sponsorshipStatens legemiddelverk (Norwegian Medicines Agency)en
dc.language.isonoben
dc.publisherNorwegian Knowledge Centre for the Health Servicesen
dc.relation.ispartofseriesRapport fra Kunnskapssentereten
dc.relation.ispartofseries8/2009en
dc.relation.urihttp://www.nokc.no/Publikasjoner/6090.cmsen
dc.subjectVDP::Medisinske Fag: 700::Klinisk medisinske fag: 750::Psykiatri, barnepsykiatri: 757en
dc.subjectVDP::Medisinske Fag: 700::Basale medisinske, odontologiske og veterinærmedisinske fag: 710::Klinisk farmakologi: 739en
dc.subject.meshSchizophreniaen
dc.subject.meshAntipsychotic Agentsen
dc.subject.meshTreatment Outcomeen
dc.subject.meshAdulten
dc.titleEffekt og sikkerhet av første- og annengenerasjons antipsykotika ved schizofreni hos voksneno
dc.title.alternativeEfficacy and safety of first-generation and second- generation anti psychotic drugs for schizophrenia in adults. An overview of systematic reviewsen
dc.typePeer revieweden
dc.typeResearch reporten
dc.identifier.cristin319414
dc.contributor.departmentNasjonalt kunnskapssenter for helsetjenestenen


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel