Show simple item record

dc.contributor.authorGroven, Gørilen
dc.contributor.authorDanielsen, Kirstenen
dc.contributor.authorHolte , Therese Opsahlen
dc.contributor.authorHelgeland, Jonen
dc.date.accessioned2011-04-04T10:05:18Znb_NO
dc.date.accessioned2016-02-08T14:25:51Z
dc.date.available2011-04-04T10:05:18Znb_NO
dc.date.available2016-02-08T14:25:51Z
dc.date.issued2006-03nb_NO
dc.identifier.citationPasOpp-rapport fra Kunnskapssenteret 3/2006en
dc.identifier.isbn82-8121-085-0nb_NO
dc.identifier.issn1890-1565nb_NO
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2378457
dc.description.abstractNORSK SAMMENDRAG: Høsten 2005 gjennomførte Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten en spørreundersøkelse blant pårørende ved de 20 somatiske barneavdelingene i Norge. Totalt har 3308 pårørende besvart ulike spørsmål om sine erfaringer med barneavdelingen, og undersøkelsen har en svarprosent på 54. Undersøkelsen har tilfredsstillende representativitet. Det er utarbeidet tre rapporter fra undersøkelsen: Hovedresultater, metodedokumentasjon og institusjonsresultater. Barneavdelingene får generelt gode tilbakemeldinger fra de pårørende, og gjennomsnittsresultatene på hovedområder av pårørendeerfaringer ligger mellom 63 og 73, på en skala fra 0 til 100 der 100 er best. De pårørende gir best tilbakemelding på standarden ved barneavdelingene, mens organisering og pleietjenestene får dårligst tilbakemelding. Det området som får dårligst resultat i undersøkelsen, handler om i hvilken grad foreldrene opplevde at de fikk informasjon om hva som var deres oppgaver som pårørende under sykehusoppholdet. De pårørende har høy tillit til legenes faglige dyktighet og er godt fornøyde med den pleie og omsorg pleiepersonalet har gitt barnet. Med unntak av området standard, er resultatene like på tvers av helseregionene. Det er små forskjeller og få signifikante forskjeller mellom barneavdelingenes resultater. Analysene viser at svarers kjønn, alder, morsmål og utdanningsnivå, barnets alder og type behandling i liten grad forklarer variasjoner i de pårørendes tilfredshet med barneavdelinger. Noen forhold knyttet til behandlingen ved sykehuset, viser seg imidlertid å ha større sammenheng med foreldrenes opplevelse av barneavdelingene: Foreldre som mener at personalet ikke gjorde nok for å lindre barnets smerter, og foreldre som mener at deres barn ble feilbehandlet ved sykehuset, er mindre fornøyde enn foreldre som ikke har disse erfaringene. Foreldrenes vurdering av barnets nåværende helsetilstand har tilsvarende sammenheng; foreldre som rapporterer at barnet har god helse er mer fornøyde enn foreldre som vurderer barnets helsetilstand som dårlig.en
dc.description.abstractENGELISH SUMMARY: During the autumn of 2005 the Norwegian Knowledge Centre for the Health Services conducted a survey of parents (or next of kin) whose children received care at 20 pediatric departments across Norway. In total 3,308 parents answered a questionnaire which included a number of items concerning their experiences with the pediatric department where their child had stayed. The generalisability of the sample is regarded as satisfactory. Three reports have been produced. The first gives the main results, the second gives an account of the methods used and the third report gives the results for each of the participating hospitals. In general the pediatric departments receive positive responses from the parents. The mean results vary from 63 to 73 on a 0-100 scale where 100 represents the best possible experiences. The most positive experiences relate to the hospital environment while organisation and nursing services receive the least positive responses. The most negative single aspect concerns the quality of the information given about the next of kin’s responsibilities during the hospital stay. Parents rate doctor competence highly together with the treatment and care provided by the hospital. There is limited variation across different health regions in Norway, except the parents’ experiences of the hospital environment. There are only minor differences between the participating pediatric departments. Our analyses show that some demographic variables explain a small amount of the variance in parents’ experiences. The results show that respondent age, gender, native language, education together with the children’s age and treatment received explain a small amount of parent experiences. Three variables explained greater variation: First, parent perception of pain control; second, parent perception of bad medical practice; and third, parents who perceived their child as having better health reported better experiences.en
dc.language.isonoben
dc.publisherNorwegian Knowledge Centre for the Health Servicesen
dc.relation.ispartofseriesPasOpp-rapporten
dc.relation.ispartofseries3/2006en
dc.relation.urihttp://www.kunnskapssenteret.no/Publikasjoner/P%C3%A5r%C3%B8rendes+erfaringer+med+somatiske+barneavdelinger+%E2%80%93+Hovedresultater+fra+nasjonal+unders%C3%B8kelse.1788.cmsen
dc.subjectVDP::Medisinske Fag: 700::Helsefag: 800en
dc.titlePårørendes erfaringer med somatiske barneavdelinger – Hovedresultater fra nasjonal undersøkelseno
dc.typePeer revieweden
dc.typeResearch reporten
dc.identifier.cristin800962


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record