| dc.description.abstract | Barn og unge er følsomme grupper med hensyn til eksponering for luftforurensninger. Dette skyldes i stor grad aldersbetingede forskjeller i fysiologi og toksikokinetikk (opptak, fordeling, omdanning og utskillelse) samt eventuelle eksisterende sykdommer og arvelige faktorer. Barn, spesielt de minste, puster også inn mer luft i forhold til kroppsvekt, har større grad av hånd-til-munnkontakt, og er generelt dårligere til å unngå
eksponeringssituasjoner. Dette er faktorer som øker den relative eksponeringen for luft og støvbårne forurensninger.
Godt inneklima i skoler og barnehager har stor betydning for helse, trivsel og læring for barn og unge. Både befolkningsstudier og toksikologisk/biologisk forskning har vist at flere risikoforhold i inneklimasammenheng kan knyttes til uønskede helseeffekter.
Eksempler på slike risikoforhold er fuktproblemer og muggvekst, en del kilder til flyktige organiske forbindelser, høy partikkelforurensning, radon og allergener. De uønskede helseeffektene synes særlig å være knyttet til luftveissykdommer (infeksjoner, astma og luftveisallergi), irritasjon av slimhinner og hodepine. Det gjør det viktig å forebygge og utbedre de risikoforhold som har sterkest sammenheng med helserisiko i
inneklimasammenheng. Flere studier har videre vist at uheldige inneklimaforhold knyttet til ventilasjon, temperatur og belysning i skoler og barnehager kan påvirke skoleprestasjoner og arbeidsevne.
Selv om vi med dagens kunnskap ikke kan angi eksakte tall for hvor mange som kan bli eller er syke som følge av dårlig inneklima, vet vi nok til å ta barn, unge og inneklima i skoler og barnehager alvorlig. Ut fra de utvalgsundersøkelser som er gjort fremgår det at svært mange skoler i Norge har et dårlig inneklima på grunn av manglende vedlikehold.
Eksempelvis er det gjennom Arbeidstilsynets arbeid avdekket at ca halvparten av 301 skoler hadde eller hadde hatt problemer med vannlekkasjer og/eller fuktproblematikk. Utdannings- og helsemyndighetenes kartlegginger av landets skoler i senere tid viser at ca. 900 skoler mangler godkjenning etter regelverket om miljørettet helsevern i barnehager og skoler.
Vi mener det er god grunn til å anta at antall barn som opplever uønskede helseutfall, plager og nedsatt trivsel på grunn av dårlig inneklima er relativt høyt. Det er også grunn til å anta at dårlige inneklimaforhold i skoler kan gå ut over barnas skoleprestasjoner. Svært ofte synes inneklimaproblemene i skoler og barnehager å være knyttet til sviktende forvaltning, drift og vedlikehold. Med det vi vet i dag, vil sannsynligvis de fleste inneklimaproblemer kunne reduseres eller unngås helt forutsatt at både samfunnet og enkeltpersoner er villig til å bruke tid og ressurser på dette. | |
