Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorVedøy, Tord Finne
dc.date.accessioned2017-02-27T08:32:15Z
dc.date.available2017-02-27T08:32:15Z
dc.date.created2017-02-15T13:06:36Z
dc.date.issued2015
dc.identifier.isbn978–82–7171–432–1
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2432102
dc.description.abstractFormålet med denne rapporten er å vise ulike måter for å estimere antallet ungdommer som begynner (insidens) og antallet voksne som slutter (avgang) å røyke eller bruke snus per år i den generelle norske befolkningen ved bruk av spørreskjemadata. Dette er en lite belyst problemstilling både i Norge og i land med liknende tobakkskulturer. Imidlertid er utregningene av insidens og avgang i den generelle befolkingen forbundet med en rekke problemer, både metodologiske og teoretiske. Av denne grunn innledes rapporten med en diskusjon av hvordan data fra repeterte tverrsnittsundersøkelser kan besvare spørsmål om insidens og avgang og hvilke styrker og svakheter som er forbundet med dette, samt en redegjørelse for hvorfor bruk av repeterte tverrsnittsundersøkelser i dette tilfellet er mer hensiktsmessig enn longitudinelle data. Deretter presenteres datamaterialet. Perioden for undersøkelsen avgrenses til de 10 siste årene, 2005 til 2014. Populasjonene vi undersøker omfatter ungdom i alderen 16–24 år (i tilfellet insidens) og vokste i alderen 25–69 år (i tilfellet avgang). I denne delen gjøres også en vurdering av kvaliteten til datamaterialet. Siden vi her er interesserte i absolutte tall for røyking, vil svakheter relatert til lavt antall respondenter og skjevheter i utvalg eller respons kunne gjøre estimatene mer usikre. I rapportens hoveddel presenteres fire ulike måter for å estimere betydningen av å bli ett år eldre for røyke/snus-start blant ungdommer i alderen 16–24 år. De tre første baserer seg på enkle utregninger av rater der betydningen av fødselskohort og undersøkelsesår antas å være konstant. I det siste tilfellet benyttes en alder, periode og kohortmodell der alle disse tre variablene tas med. På samme måte viser vi fire framgangsmåter for å regne ut antallet som slutter å røyke eller bruke snus blant voksne i alderen 25–69 år. Estimatene for oppstart med tobakk varierer en god del, men peker stort sett i samme retning. For dagligrøyking var det henholdsvis 891 (alternativ 1), 824 (alternativ 2), 1129 (alternativ 3) og 504 (alternativ 4) som begynte per alderstrinn per år. Tar vi med av og til-røykerne viste våre modeller at henholdsvis 1420 (alternativ 1), 1328 (alternativ 2) og 1494 (alternativ 4) ungdommer begynner å røyke. De tilsvarende tallene for daglig bruk av snus var 702 (alternativ 1), 648 (alternativ 2) og 1065 (alternativ 4) eller 894, 830 og 1002 hvis vi også tar med de som bruker snus av og til (alternativ 3 var kun mulig å benytte for dagligrøyking). De ulike framgangsmåtene gir også ulike svar på spørsmålet om hvor mange som slutter å røyke eller bruke snus per tidsenhet. I følge de fire framgangsmåtene sluttet 2177 (alternativ 1), 2359 (alternativ 2), 10 078 (alternativ 3) og 4320 (alternativ 4) personer å røyke daglig per femte alderstrinn. For røyking daglig eller av og til var estimatene 5327 (alternativ 1), 4648 (alternativ 2) og 6055 (alternativ 4). Ifølge alternativ 1 var det 7509 som sluttet å bruke snus daglig eller av og til per femte alderstrinn. Om vi legger til grunn alternativ 2 blir resultatet 1002 personer.
dc.language.isonob
dc.publisherStatens institutt for rusmiddelforskning
dc.titleHvor mange begynner og hvor mange slutter med tobakk hvert år?
dc.typeResearch report
dc.source.pagenumber65
dc.identifier.cristin1450809
cristin.unitcode7502,3,4,0
cristin.unitnameRusmiddelbruk
cristin.ispublishedtrue
cristin.fulltextoriginal


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel