Tiltak ved synsfeltutfall etter hjerneslag: en systematisk oversikt.

Abstract

Etter et hjerneslag er det mange som mister deler av synsfeltet. Det er vanlig å miste halvparten av synsfeltet (høyre eller venstre) på begge øynene. Tiltak som har blitt forsøkt er å gjenvinne hele eller deler av synsfeltet (restitusjon), kompensere for synsutfallet ved å endre atferd og aktiviteter (kompensasjon), eller finne erstatninger for synsdefekten ved å bruke hjelpemidler (substitusjon). Vi har inkludert 10 studier (6 om kompensasjon, 2 om substitusjon og 2 om restitusjon). •Kompensasjonsstrategier (trening på øyebevegelser, lesing og utforsking av synsfeltet) kan muligens gi en bedring i visuell søkefunksjon, leseferdighet og evnen til å utføre dagliglivets aktiviteter (ADL) •For substitusjons- og restitusjonsstrategier er dokumentasjonen av svært lav kvalitet og effektene er usikre •Vi har ikke funnet studier som omhandler effekter av utredning og screening Innledning Redusert syn som følge av synsfeltutfall ved hjerneslag er et stort problem og blir rapportert hos 20-57 % av alle slagrammede. Det er behov for et oppdatert kunnskapsgrunnlag som kan informere en nasjonal anbefaling om tiltak ved synsfeltutfall. Kunnskapssenteret har fått i oppdrag fra Helsedirektoratet å oppdatere en Cochraneoversikt av Pollock og medarbeidere fra 2011. Metode Vi har søkt i syv elektroniske databaser etter randomiserte kontrollerte studier av tiltak gitt til personer med synsfeltutfall etter hjerneslag eller andre årsaker til synsfeltutfall. Resultat Vi har inkludert 10 studier (6 om kompensasjon, 2 om substitusjon og 2 om restitusjon). Kompensasjonsstrategier (trening på øyebevegelser, lesing og utforsking av synsfeltet) kan muligens gi en bedring i visuell søkefunksjon (Standardisert gjennomsnittlig forskjell [SMD]: 1,04 med 95 prosent konfidensintervall [KI] fra 0,39 til 1,68). Kompensasjonsstrategier kan også muligens forbedre leseferdighet hos pasienter med visuell neglekt (SMD: 0,84, 95% KI fra 0,39 til 1,28) og evnen til å utføre dagliglivets aktiviteter (ADL, SMD: 0,54, 95% KI fra 0,08 til 1,00). Alle disse utfallene har lav kvalitet på dokumentasjonen. For substitusjons- og restitusjonsstrategier er dokumentasjonen av svært lav kvalitet og effektene er usikre. Vi har ikke funnet studier som omhandler effekter av utredning og screening. Diskusjon De inkluderte studiene har mangelfull rapportering, og det er høy risiko for systematiske skjevheter i effektestimatene. Dessuten er studiene svært små og gir derfor svært upresise estimater. Det første problemet kan løses ved at studier i fremtiden følger CONSORT- kriteriene for rapportering av randomiserte kontrollerte studier og at forskerne forhåndsregistrerer studieprotokollene i studieregistre. Det andre problemet kan løses ved å gjøre større studier. Konklusjon Foreløpig er dokumentasjonen for effekt av synsfeltintervensjoner stort sett av svært lav kvalitet og effektene er usikre. Unntaket er kompensasjonsstrategier hvor det muligens er positive effekter på visuell søkefunksjon, leseferdighet og evne til å utføre dagliglivets aktiviteter (ADL).

Interventions for visual field defects after stroke: a systematic review.