Screeningverktøy for kognitiv funksjon og bilkjøring.

Abstract

Det er ulike årsaker til at personer med førerkort ikke lenger er i stand til å kjøre bil. Det kan for eksempel skyldes hjerneslag, traumatisk hjerneskade, eller begynnende demens. For å vurdere om personer med mistenkt kognitiv svikt er i stand til å kjøre bil, er det behov for gode tester som kan kategorisere personer i tre grupper: (1) er ikke i stand til å kjøre bil, (2) er i stand til å kjøre bil, (3) bør henvises til mer omfattende vurderinger av kognitive evner. I denne rapporten har vi kartlagt hva som finnes av kognitive screeningtester for å vurdere funksjoner med betydning for bilkjøringsevne, og hvor gode testene er til å forutsi hvem som vil bestå en praktisk kjøretest eller hvem som vil oppleve en bilulykke de nærmeste årene etter screeningtesten. Vårt hovedbudskap er at: Vi har ikke funnet noen kognitive screeningtester som har god dokumentasjon på diagnostisk nøyaktighet for å forutsi prestasjon på praktiske kjøretester. Tester som kunne oppdage minst 65 prosent av farlige bilførere i alle studier var Montreal Cognitive Assessment (MoCa, oppdaget 70-85 %), klokketesten (oppdaget 65-71 %) og Trail-Making Test-B (oppdaget 70-77 %). Vi har i de fleste tilfeller liten eller svært liten tillit til resultatene. Det var stor variasjon i hvor gode testene var for å forutsi resultater på en praktisk kjøretest. Det er et stort behov for standardisering av utfallsmålene og testbatteriene i forskning om screeningtester for kjøreferdighet. Vi kan derfor ikke konkludere på spørsmålet om hvilke(n) test(er) som egner seg best for å vurdere om personer med mistenkt kognitiv svikt er egnet til å fortsette å kjøre bil.

Screening tools for cognitive function and driving