| dc.description.abstract | Bakgrunn Mer enn halvparten av personene som sitter i fengsel i Norge har barn. Barn og unge med foreldre i fengsel kan ha økt risiko for dårlig psykisk helse og senere kriminell atferd. Disse emosjonelle og atferdsmessige problemene kan være forårsaket av faktorer knyttet til fengslingen i seg selv, for eksempel separasjonstraumer, stigmatisering og endringer i omsorg for barnet. I tillegg kan disse barna være utsatt for risikofaktorer for å utvikle problemer også før selve fengslingen, gjennom for eksempel lav utdannelse og mye konflikt innad i familien. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten fikk i oppdrag av Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) å oppsummere tilgjengelig forskning om effekt av tiltak for å forebygge negative utfall for barn og unge med innsatte foreldre. Dette er viktig for å styrke mulighetene for å sette inn effektive tiltak for denne gruppen. Vi har oppsummert kvantitative effektstudier for å besvare følgende spørsmål: 1) Hvilken effekt har tiltak rettet mot foreldre i fengsel på å forebygge problemer hos barna og/eller forbedre foreldrenes holdninger og atferd i rollen som forelder? 2) Hvilken effekt har tiltak rettet mot barn med minst én forelder i fengsel på å forebygge problemer hos barna? Metode Vi utførte et systematisk litteratursøk i relevante databaser med et avsluttende søk i februar 2013. I tillegg søkte vi i Google, referanselister og kontaktet fagpersoner. To personer gjennomgikk uavhengig av hverandre titler og sammendrag og deretter alle potensielt relevante artikler i fulltekst med følgende inklusjonskriterier: Populasjon: Foreldre eller barn (0 til 18 år) i familier med minst én innsatt forelder. Intervensjon: Foreldreveiledningstiltak og alle typer tiltak rettet mot barn med minst én forelder i fengsel. Kontroll: Ingen tiltak, venteliste og andre tiltak. Utfall: Alle typer utfall på foreldrene, familien og barna. Studiedesign: Alle studier med kontrollerte design. De inkluderte studiene ble kvalitetsvurdert av to personer uavhengig av hverandre. Kvaliteten på den samlede dokumentasjonen for hvert utfallsmål ble også vurdert. Prosjektleder hentet ut informasjon fra de inkluderte studiene og en av medforfatterne dobbeltsjekket dette. Vi oppsummerte resultatene i henhold til kriteriene i Kunnskapssenterets metodehåndbok. Resultat og diskusjon Totalt 22 studier fra 19 publikasjoner møtte inklusjonskriteriene. Studiene var utgitt i tidsrommet 1999-2011 og hadde til sammen 2500 deltakere. Alle studiene var utført i USA. I 14 av studiene var tiltaket rettet mot mødre, i seks studier var tiltaket rettet mot fedre og én studie evaluerte tiltak rettet mot både mødre og fedre. Kun én studie så på tiltak rettet mot barn (støttegrupper for barn med foreldre i fengsel). Studiedesignene i de inkluderte studiene var randomiserte kontrollerte studier (n=5) og ikke-randomiserte kontrollerte studier (n=17). Konklusjon Denne systematiske oversikten peker på et behov for mer kunnskap om effekt av tiltak for innsatte foreldre og deres barn. Spesielt mangler det forskning på effekt av tiltak rettet mot barn. Kun én av de inkluderte studiene evaluerte tiltak for barn. I tillegg hadde få av studiene om tiltak rettet mot foreldre undersøkt effekt på barnas helse og atferd. Det mangler også forskning på tiltak rettet mot innsatte foreldre og deres barn i en nordisk kontekst. Selv om man ikke kan trekke sikre konklusjoner om effekt av tiltakene som undersøkes i denne rapporten er det viktig å påpeke at dette ikke betyr at de ikke har effekt. Resultatene av tiltakene er for svakt dokumentert (svært lav) til at vi kan trekke konklusjoner om effekt. | |
