dc.contributor.author | Mosdøl, Annhild | |
dc.contributor.author | Blaasvær, Nora | |
dc.contributor.author | Vist, Gunn Elisabeth | |
dc.date.accessioned | 2018-01-17T15:57:57Z | |
dc.date.available | 2018-01-17T15:57:57Z | |
dc.date.created | 2014-11-26T14:36:11Z | |
dc.date.issued | 2014 | |
dc.identifier.isbn | 978-82-8121-891-8 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/2478046 | |
dc.description.abstract | Hovedfunn: Helsestasjonstjenesten skal tilby likeverdige tjenester som ivaretar ulike familiers forutsetninger og behov. Rapporten er en oversikt over systematiske oversikter om effekt av tilpassede tiltak til familier med lav sosioøkonomisk status, etniske minoritetsfamilier eller tenåringsmødre, og tiltak for å fremme samspill med barnet for mødre med fødselsdepresjon. Vi inkluderte ti systematiske oversikter av høy metodisk kvalitet. Resultatene av oppsummeringen viser at: - Veiledning, opplæring og informasjon om amming fra helsearbeidere tilpasset mødre med lav sosioøkonomisk status fører trolig til at flere starter å amme og fortsatt ammer etter 3-6 måneder. Slike tiltak øker muligens også andelen som starter å fullamme. - Hjemmebesøksprogram til familier med lav sosioøkonomisk status reduserer trolig antall barneulykker noe. Det er usikkert om tiltaket fører til at flere fullfører anbefalte barnevaksinasjoner. - Foreldretreningsprogram tilpasset familier som er utsatt for store belastninger kan muligens forebygge utagerende atferd hos barnet. - Støtte eller oppsøkende arbeid utført av likemenn eller lekfolk til familier med lav sosioøkonomisk status endrer trolig ikke andelen som starter å amme. Imidlertid kan det muligens gi en betydelig økning i andelen som fullammer første halvår og som ammer utover første leveår. Slike tiltak fører også trolig til at flere fullfører anbefalte barnevaksinasjoner, men gir trolig ingen endring i barnas fruktinntak. Flere av studiepopulasjonene i oversiktene besto av etniske minoriteter, men ingen av oversiktene belyste effekt av tiltak tilpasset etniske minoriteter. Det er svært begrenset dokumentasjon om foreldretreningsprogram for tenåringsmødre og tiltak for deprimerte mødre kan påvirke mors samspill med barnet. Mange av studiene var gjennomført i land hvor helsetjenesten er organisert annerledes enn vår. På grunn av svakheter i gjennomføring av studiene og små studier har vi generelt middels til lav tillit til dokumentasjonen. Det betyr ikke at tiltakene er uten effekt, men at datagrunnlaget er svakt når det gjelder å si noe om hvor store eventuelle effekter er. | |
dc.language.iso | mis | |
dc.publisher | Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten | |
dc.relation.ispartof | Rapport fra Kunnskapssenteret | |
dc.relation.ispartofseries | Rapport fra Kunnskapssenteret | |
dc.title | Effekt av tilpassede tiltak for helsestasjonstjenesten | |
dc.type | Research report | |
dc.description.version | publishedVersion | |
dc.source.pagenumber | 146 | |
dc.source.issue | 19 | |
dc.identifier.cristin | 1177368 | |
cristin.unitcode | 7502,7,2,2 | |
cristin.unitcode | 7502,7,2,8 | |
cristin.unitname | Forebyggende, helsefremmende og organisatoriske tiltak | |
cristin.unitname | Velferdstjenester | |
cristin.ispublished | true | |
cristin.fulltext | original | |