Diagnostisering og behandling av nakkeslengskader

Abstract

Akutte nakkeslengskader forekommer hos 3-5 % av alle personer som har vært utsatt for en nakkeslengskademekanisme etter biluhell (Whiplash Associated Disorder (WAD) grad 1 og 2). Dette tilsvarer ca 2 000 nye tilfeller hvert år. Om lag 10 % av disse utvikler kroniske plager. (Rø et al, 2000). Både diagnostisering og behandling av personer med nakkeslengskader er omdiskutert. Det skyldes i stor grad mangel på objektive diagnostiske kriterier. Det er også stor usikkerhet om hvilke behandlingsmetoder som er virksomme. Det ble gjennomført systematiske søk i databasene CCmed, Embase, Medline og Swemed fram til mai 2005. Studiene om diagnostisering av nakkeslengskade er preget av å være i en tidlig fase og gir foreløpig ikke valid og reliabel informasjon til hjelp ved diagnostisering av nakkeslengskade, og for valg av behandlingsmetode for WAD grad 1-3. 31 studier oppfylte kravene til inklusjon og inngår i rapportens dokumentasjonsgrunnlag. Kun tre studier har prospektivt fulgt en kohort av pasienter fra skadetidspunktet og relatert kliniske funn til billediagnostiske funn. Bare én av studiene knytter diagnostisering til behandlingsvalg og pasientutfall.