Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorFlodgren, Gerd Monika
dc.contributor.authorBidonde Torre, Maria Julia
dc.date.accessioned2019-12-06T08:00:45Z
dc.date.available2019-12-06T08:00:45Z
dc.date.created2019-12-05T13:43:19Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.isbn978-82-8406-025-5
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2632075
dc.description.abstractHovedbudskap En stor andel av helsepersonell i Norge arbeider deltid. Det har vært påstått både at deltidsarbeid kan ha en negativ innvirkning på kvaliteten og kontinuiteten i tjenestene, og at det kan muliggjøre en bedre balanse mellom arbeid og privatliv. Vi vet imidlertid svært lite om konsekvensene av deltidsarbeid. Hovedfunnene fra denne kartleggingsoversikten, som er bestilt av Helsedirektoratet, er som følger: • Flertallet av de 23 inkluderte studiene var tverrsnittstudier. To studier var kvalitative, og to var litteraturoversikter. Det var ingen effektstudier, og dermed mangler informasjon om virkningen av deltidsarbeid. • Rapporterte resultater var hovedsakelig relatert til helsepersonell (f.eks. jobbtilfredshet, uoverensstemmelse mellom ønsket og faktisk arbeidsstatus, psykisk velvære, tilgjengelighet, kontinuitet og omsorgskvalitet). Færre enn halvparten av studiene rapporterte pasientutfall som f.eks. pasienttilfredshet, som kun ble rapportert i studier om leger. Mange forskjellige utfall ble rapportert, men ingen studie rapporterte noen av utfallene listet i protokollen vår (f.eks. infeksjoner, informasjonsfeil, medisineringsfeil, feil-behandling). • Definisjonene av deltidsarbeid varierte mye mellom studier. De fleste studier omfattet sykepleiere eller leger. To studier omfattet kommunalt omsorgspersonell. Studier med sykepleiere var vanligvis sykehusbaserte, mens studier med leger hovedsakelig var i primærhelsetjenesten. Atten av de inkluderte studiene var fra Nord-Amerika og Australia. Fire studier var fra forskjellige europeiske land, og en studie var fra Israel. • Konseptene/problemene med deltidsarbeid som var adressert i studiene varierte på tvers av yrkesgrupper, f.eks. tvunget deltidsarbeid, kommunikasjonspraksis og "frakobling" fra arbeidsplassen i studier som omfattet sykepleiere, mens i studier som omfattet leger var problemene vanligvis relatert til tilgang, kvalitet og kontinuitet i tjenestene. Et felles problem som var studert hos både sykepleiere og leger var forpliktelse til pasientene og yrket. Konklusjon: Denne kartleggingsoversikten viser et felt med total mangel på effektstudier. Det var stor variasjon i definisjoner av deltidsarbeid, hvilke begreper og problemer som ble studert, og hvilke utfallsmål som ble rapportert.
dc.language.isoeng
dc.publisherFolkehelseinstituttet, Område for helsetjenester
dc.subject.meshHealth Personnel
dc.subject.meshEmployment
dc.subject.meshPersonnel Staffing and Scheduling
dc.subject.meshJob Satisfaction
dc.subject.meshTime
dc.subject.meshHealth Workforce
dc.subject.meshHealth Services
dc.subject.meshTime Management
dc.subject.meshWork-Life Balance
dc.titleEffekter og erfaringer av deltidsarbeid i helse- og omsorgstjenesten: en systematisk kartleggingsoversikt
dc.title.alternativeEffekter og erfaringer av deltidsarbeid i helse- og omsorgstjenesten: en systematisk kartleggingsoversikt
dc.typeResearch report
dc.description.versionpublishedVersion
dc.source.pagenumber71
dc.identifier.cristin1757193
cristin.unitcode7502,9,1,0
cristin.unitnameAvdeling for vurdering av tiltak
cristin.ispublishedtrue
cristin.fulltextoriginal


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel