| dc.description.abstract | Bakgrunn
Folkehelseinstituttet har utarbeidet dette kunnskapsnotatet om omsorgstjenesteforskningen i Norge i perioden 2012-2019 på oppdrag fra Forskningsrådet. Vi har samlet forskning om omsorgstjenester som er hjemlet i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, slik som helse- og omsorgstjenester i hjemmet, personlig assistanse, og helse- og omsorgstjenester i sykehjem og omsorgsboliger. Vi har tatt med uformelle omsorgstjenester gitt av pårørende og frivillige. Vi har ikke tatt med omsorgstjenester som er gitt i spesialisthelsetjenesten, i barne- og familievern eller i arbeids- og velferdstjenestene, men vi har inkludert studier om samspill mellom disse tjenestene og kommunale helse- og omsorgstjenester. Vi har avgrenset omsorgstjenesteforskning fra omsorgsforskning ved å ta utgangspunkt i en definisjon av tjenesteforskning gitt av programplanen i HELSEVEL.
Metode
Vi har gjennomført en kartleggingsoversikt basert på et omfattende systematisk litteratursøk. Vi utarbeidet en prosjektplan og et rammeverk som vi drøftet med en referansegruppe med representanter for forskningsmiljøene, fagfolk og brukere. Vi har ikke hatt tilgang til artiklene i fulltekst, og vi har derfor hentet ut informasjon fra studiene kun basert på titler og sammendrag.
Resultater
Litteratursøkene resulterte i 4839 treff. Etter å ha ekskludert duplikater lastet vi inn 2786 titler i EPPI-reviewer, dataverktøyet vi brukte for å håndtere referansene og hente ut data. Vi inkluderte 796 unike titler, og hentet ut data om disse publikasjonene. Antall publiserte artikler per år økte for hvert år, fra 62 i 2012 til 151 i 2018.
Artiklene omhandlet alle temaene/forskningsområdene innen tjenesteforskning som programplanen i HELSEVEL har listet opp i sin programplan (antall inkluderte artikler for hvert tema i parentes): vertikalt og horisontalt samspill (206); tjenesteinnovasjon og implementering (184); etiske, legale og samfunnsmessige aspekter (165); styring, ledelse og organisering (123); teknologi og digitalisering (77); økonomi og ressursfordeling (56). Flere av artiklene omhandlet mer enn ett tema. Den største kategorien var «annet» (262), dvs. at studiene omhandlet temaer som ikke passet inn i de definerte forskningsområdene.
Selv om vi fant studier innen alle temaene/forskningsområdene, er det vanskelig å vurdere om det er viktige spørsmål som det ikke forskes på. For å finne ut om det er viktige kunnskapshull innen omsorgstjenesteforskningen, må aktørene på feltet identifisere forskningsspørsmål som er viktige for omsorgstjenesten i Norge. Deretter må vi undersøke om norsk eller internasjonale forskning har svar på disse spørsmålene.
De fleste titlene var artikler publisert i internasjonale tidsskrifter (532), fulgt av norske (99) og nordiske (97) tidsskrifter. Vi inkluderte også noen masteroppgaver (26), rapporter (20) og enkelte andre typer publikasjoner. Studiene benyttet ulike studiedesign. Nær halvparten var kvalitative studier, mens en av fem var tverrsnittsstudier. Respondentene i studiene omfattet både pasienter, pårørende og ulike typer helse- og omsorgspersonell. Målgruppen for studien var ofte eldre, men enkelte studier omfattet også yngre personer.
De fleste studiene omhandlet ikke personer med spesifikke diagnoser, men 153 av studiene handlet om personer med demens. De fleste studiene undersøkte omsorgstjenester i sykehjem (355) og hjemmetjenester (290). Alle de sentrale norske forskningsmiljøene har bidratt til omsorgstjenesteforskningen, både høyskoler, universiteter og miljøer i instituttsektoren. I 72 av publikasjonene hadde en eller flere av forfatterne tilknytning til en norsk kommune, ofte gjennom engasjement ved utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester.
Det er vanskelig å si hva som er de mest sentrale forskningsresultatene og konsekvensene for tjenestene, basert på en kartleggingsoversikt der vi kun ser på titler og sammendrag. Med 796 til dels svært ulike publikasjoner, med ulike temaer, forskningsdesign og målgrupper, har det heller ikke vært mulig å syntetisere resultatene på en systematisk måte innen tidsrammen for prosjektet. I notatet har vi derfor valgt å trekke fram noen enkeltstudier innen de forskjellige temaene for å illustrere funn som er relevante for tjenestene.
Vi har ikke tilstrekkelig grunnlag for å konkludere om norsk omsorgstjenesteforskning sammenliknet med nordisk og internasjonal omsorgstjenesteforskning, verken når det gjelder temaene, omfanget eller kvaliteten av forskningen. Vi fant at 21 % av publikasjonene hadde medforfattere med tilknytning til en ikke norsk institusjon, og flere av studiene var resultater av internasjonale samarbeidsprosjekter, med studier gjennomført på tvers av flere land. Vårt inntrykk er at flere av temaene som studeres i norsk omsorgstjenesteforskning, også er aktuelle i internasjonal omsorgstjenesteforskning.
Diskusjon
Omfanget av publikasjoner innen omsorgstjenesteforskningen er økende, og studiene omhandler alle aktuelle forskningsområder/temaer innen tjenesteforskningen. Det er god internasjonal deltakelse i norsk omsorgstjenesteforskning og mange av studiene har resultater som er relevante for tjenestene.
Til tross for at vi har gjennomført et systematisk og omfattende litteratursøk, kan vi ha gått glipp av relevante artikler som ikke er fanget opp ved våre søk. En kartleggingsoversikt baserer seg på titler og sammendrag. Det begrenser muligheten til å vurdere kvaliteten av studiene og tilliten til resultatene, og det gjør det vanskelig å si hvilke resultater som er mest sentrale for tjenestene.
Vi har valgt å trekke fram flere enkeltstudier, for å illustrere at mange av de inkluderte publikasjonene ser ut til å ha resultater som er relevante for tjenestene. | |
