| dc.description.abstract | I arbeidet for bedre folkehelse er det behov for god oversikt over helsetilstanden i befolkningen. En del data om helse og helseforhold finnes i registre, men det mangler data på flere områder. Det er derfor behov for å samle inn data fra befolkningen om helse, trivsel, levevaner, sosial kontakt og levekår generelt. Foreliggende rapport beskriver maler for folkehelseundersøkelser (FHUS) i fylkene som skal bidra til framskaffe nødvendige data og samtidig gjøre undersøkelsene mest mulig sammenlignbare geografisk og over tid. Nasjonale planer for standardiserte FHUS vil gi en utvidet nytte sammenlignet med enkeltstående undersøkelser i hvert fylke.
Det foreslås at undersøkelsene gjennomføres som enkle intervjuundersøkelser uten fysiske målinger eller biologiske prøver. Undersøkelsene bør være personidentifiserbare , slik at data kan sammenstilles med nasjonale registre. Sammenstilling av data i FHUS med sosioøkonomiske data som utdanning, landbakgrunn og arbeidstilknytning vil gi et godt grunnlag for å følge med på folkehelsen. Samtidig vil det gi gode muligheter for å utarbeide oversikter over sosiale helseforskjeller i kommuner og fylker.
FHUS bør gjennomføres på en slik måte at de er sammenlignbare mellom fylker, med nasjonalt representative data og over tid.
I denne rapporten presenterer vi en hovedmodul til et felles spørreskjema, beregnet til bruk i alle fylker som vil gjennomføre en FHUS. Spørreskjemaet er utviklet mest mulig i tråd med forskriftskravet i oversiktsarbeidet, og er laget for å dekke behov for data som ikke allerede finnes i registre eller innhentes på annen måte. Alle fylkene anbefales å benytte den samme hovedmodulen, men kan ved behov supplere denne med tilleggsspørsmål.
I rapporten presenteres tre ulike juridisk gjennomførbare modeller for planlegging, datainnsamling og etterarbeid for en FHUS i flere fylker på omtrent samme tid. Fordeler og ulemper ved de ulike modellene for gjennomføring diskuteres i rapporten.
I modell 1 ligger ansvaret for gjennomføring på den enkelte fylkeskommune. Modellen er i tråd med formuleringene i Folkehelseloven og tilhørende forskrift, men ulempen er at man vil kunne få mange ulike leverandører av tjenester for datainnsamling, og det vil bli vanskelig å oppnå sammenlignbarhet mellom fylkene. Det vil dessuten bli vanskelig å oppnå et nasjonalt utvalg.
I modell 2 inngår fylkene en rammeavtale og finner en felles datainnsamler ved felles anbudsutlysning. En sentral aktør vil kunne ta ansvaret for koordinering og etterarbeid av data etter innsamlingen. Dette kan gi god sammenlignbarhet i den perioden avtalen varer, men det vil være en ulempe både for ressursbruk og sammenlignbarhet ved at nye rammeavtaler må inngås når nye fylker er klare for å gjennomføre en FHUS.
Modell 3 innebærer full statlig gjennomføring og finansiering, der staten v/ HOD kan gi både datainnsamlingen og oppgaven med koordinering og etterarbeid til et eller flere statlige organ. Modell 3 vil gjøre det lettere å få til mange sammenlignbare undersøkelser innenfor en gitt tidsperiode, og dermed også nasjonale tall. En mulig ulempe er at eierskap og kompetanseutvikling i fylker og kommuner kan svekkes.
God svarprosent har vært en viktig premissleverandør for arbeidet med malene. Det foreslås å gjennomføre korte, små intervjuundersøkelser med samme innhold over tid i samme fylke. På denne måten slipper folk unødig tidsbruk og rapporteringsbyrde og det vil være enklere å få folk til å svare. Ved å koble til registerdata på sosioøkonomi, vil også spørreskjemaet bli kortere.
FHUS bør ideelt sett gi data både på fylkes- og kommunenivå. De fleste fylker har mange små kommuner. Dersom egne tall for alle kommuner blir for kostnadskrevende, kan en løsning være at små nabokommuner slås sammen til litt større enheter.
Ved å redusere undersøkelsens omfang vil samlede kostnader ved undersøkelsen reduseres, og sjansen for å få med mange kommuner vil øke. Denne type folkehelseundersøkelser bør gi mest mulig korrekte opplysninger om forekomsten av ulike helseforhold. For å gi presise tall, er mange svar og høy svarprosent viktig. Høy svarprosent vil også øke muligheten for kommuner til å få egne tall.
Ved god oppslutning og god kvalitet kan FHUS også brukes til å belyse endringsprosesser, og kan bidra til å si noe om hvor vellykkede lokale forebyggende tiltak har vært.
På slutten av prosjektperioden startet vi planleggingen av en pilotundersøkelse i tre fylker, der vi ønsker å teste ut spørreskjemaet og en samarbeidsmodell mellom tre fylkeskommuner og FHI. Resultatene fra pilotundersøkelsen vil komme som en egen rapport. | |
