| dc.description.abstract | Bakgrunn
Norsk og internasjonal forskning viser at konflikter mellom foreldre, både i samliv og ved samlivsbrudd, kan ha negative konsekvenser for barn og føre til emosjonelle og sosiale vansker. Intervensjoner for å dempe eller forhindre konflikt mellom foreldre, kan ha positive effekter både for foreldrene og for barna deres. Med denne kunnskapsoppsummeringen ønsker vi å presentere hvilke metoder som finnes for å dempe foreldrekonflikt og hvor effektive de er. Både norsk og internasjonal litteratur er gjennomgått for å vise hva man i dag har kunnskap om, og hvor man trenger mer forskning. Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.
Metode
For å skaffe oversikt over den forskningen som finnes på dette feltet, er det foretatt et systematisk søk i ulike biblioteksdatabaser (Medline, Embase, PsychInfo, Scopus og ISI web of Science) samt Google Scholar. Det ble søkt etter studier som undersøker effekter av ulike former for konfliktintervensjon. Ytterligere studier er identifisert ved gjennomgang av referanselister i aktuelle publikasjoner. Både norsk forskning og studier fra andre land er gjennomgått. Rapporten baserer seg på alle de norske studiene som er funnet, samt meta-analyser, oppsummeringsstudier og utvalgte enkeltstudier fra det som foreligger av forskning internasjonalt.
Resultater
Det finnes flere ulike metoder som kan bidra til å redusere foreldrekonflikt, enten ved å ha dette som hovedmål, eller ved at tiltaket har en indirekte effekt på konfliktnivået i et parforhold. Vi fant at de vanligste intervensjonene for konfliktdemping er foreldrekurs etter skilsmisse (også omtalt som «foreldre- /skilsmisseopplæring »), mekling, samlivskurs og parterapi. Av disse er det førstnevnte som i størst grad har demping av konflikt mellom foreldre som hovedmål, begrunnet i at det er til barnets beste. De andre metodene har ikke like eksplisitt fokus på konfliktdemping til barnets beste som uttalt mål, men kan ha fokus på å komme til enighet om ulike forhold, f.eks. barnefordeling eller andre uenigheter, forhindre samlivsbrudd eller fremme forståelse, kommunikasjon og tilfredshet innen et parforhold.
Oppsummering
Det er funnet gode effekter av flere av metodene som er beskrevet i denne rapporten. Foreldrekurs etter skilsmisse er lite utbredt i Norge, men studier fra andre land viser at disse kan ha god konfliktdempende effekt. Forskning på mekling viser at metoden har positiv effekt i forhold til å hjelpe foreldre til å lage avtaler etter brudd, men det er mindre forskning direkte på demping av konfliktnivå. Parterapi kan sies å ha best effekt for par med relativt lite problemer, mens samlivskurs ser ut til å ha best effekt, målt i form av forbedret kommunikasjon og økt tilfredshet med parforholdet, for de parene med størst risiko for nedadgående kvalitet på samlivet. Det finnes lite forskning på effekten av disse metodene i en norsk kontekst. Det er behov for mer forskning på intervensjoner for høykonfliktpar, studier av risikofaktorer for konflikt mellom foreldrene og studier der en legger vekt på å få med barnets perspektiv når en skal måle effekter av intervensjonene. | |
