| dc.description.abstract | Rapporten er basert på analyser av de datakilder som er best egnet for dette formålet. Disse har likevel noen begrensninger som må tas i betraktning.
Analysene vi presenterer er basert på tre datakilder: Norsk pasientregister (NPR), Reseptregisteret og Den norske mor- og barnundersøkelsen (MoBa). NPR er et landsdekkende register for alle diagnoser gitt i spesialisthelsetjenesten og har data fra 2008 og framover. Reseptregisteret er et landsdekkende helseregister og inneholder informasjon om alle legemidler forskrevet på resept og utlevert ved norske apotek og har data fra og med 2004. MoBa er en befolkningsbasert oppfølgingsundersøkelse der Folkehelseinstituttet følger over 100 000 familier som fikk barn i perioden 1999-2009, blant annet med spørsmål som skal fange opp symptomer på ADHD fra førskolealder.
Resultatene er presentert i detalj i kapittel 2, og kan oppsummeres slik:
• I løpet av 6-årsperioden 2008-2013 var 4,3 % av gutter og 1,7 % av jenter i alderen 6 til 17 år registrert med en ADHD-diagnose i NPR minst én gang.
• I perioden 2008-2013 var 3,0 % av menn og 2,2 % av kvinner i alderen 18 til 27 år registrert med en ADHD-diagnose i NPR minst én gang.
• I alle aldersgrupper var det betydelige fylkesvise forskjeller i hvor stor andel av befolkningen som var registrert med en ADHD-diagnose i NPR.
• Omkring én av tre barn og unge (6-17 år) med ADHD-diagnose i NPR var også registrert med andre psykiatriske diagnoser.
• Språkforstyrrelser og andre utviklingsforstyrrelser var registrert hos omkring én av fire (25 %) barn og unge (6-17 år) med ADHD-diagnose i NPR.
• De fleste psykiske lidelser, inkludert alle typer ruslidelser, var vanligere blant unge voksne (18-27 år) med ADHD-diagnose enn blant unge voksne i befolkningen for øvrig.
• Symptomer på ADHD hos førskolebarn endret seg mye frem til skolealder, noe som gjør det vanskelig å forutsi om små barn med symptomer på ADHD senere vil utvikle ADHD.
• I 2014 fikk 3,0 % av gutter og 1,2 % av jenter (6-17 år) utlevert et sentralstimulerende legemiddel minst én gang i løpet av året. I 2014 fikk 0,9 % av menn og 0,9 % av kvinner (18-44 år) utlevert et sentralstimulerende legemiddel minst én gang i løpet av året.
• Blant barn og unge var det flere gutter enn jenter som brukte sentralstimulerende legemidler, mens kjønnsforskjellen blant voksne var små.I perioden 2005-2010 økte bruken av sentralstimulerende legemidler blant barn og unge, men var senere stabil.
• I perioden 2005-2014 økte bruken av sentralstimulerende legemidler blant voksne og kjønnsforskjellen i bruk ble mindre.
• Omkring 80 % av barn med ADHD-diagnose i NPR hadde fått sentralstimulerende legemidler minst en gang. | |
