| dc.description.abstract | De siste 20 årene har alle grupper her i landet – uavhengig av utdanningslengde og inntekt fått bedre helse, og levealderen har økt for alle. Likevel har bedringen vært større for grupper med lang utdanning og høy inntekt enn for de med kort utdanning og lav inntekt. Forskjellene er til stede gjennom hele det sosioøkonomiske hierarkiet, og gjelder både barn, unge, voksne og eldre – og både for psykisk og kroppslig (somatisk) helse.
Mye av samfunnets ressurser går til helse, og det er de kroniske sykdommene og tilstandene som er de store utfordringene. Alvorlige smittsomme sykdommer er mindre utbredt i Norge enn i de fleste andre land.
Bedret hygiene, boforhold og levestandard, i tillegg til gode helsetjenester og vaksiner, har medvirket til at epidemier og alvorlige smittsomme sykdommer ikke er et stort folkehelseproblem i Norge i dag.
Dagens folkehelse er på mange måter et uttrykk for de miljøbelastningene som innbyggerne har vært utsatt for tidligere. På samme måte vil framtidig folkehelse bli formet av hvordan vi påvirkes av sykdomsfremmende og -hemmende faktorer i dag. Utendørs luftforurensning, støy og dårlig inneklima skaper helseproblemer for mange.
Et tiltakende problem i forhold til en sikker og god vannforsyning er et dårlig ledningsnett fra etterkrigstiden.
Svangerskap
Mors alder ved første fødsel har lenge steget litt for hvert år. Denne trenden ser ut til å stoppe opp. Gjennomsnittsalder ved første fødsel er nå 27,5 år.
Andelen med svangerskapsdiabetes ser ut til å øke. Forekomsten har steget jevnt fra slutten av 1980-tallet, og spesielt fra 2006. Noe av økningen kan trolig forklares av endrede diagnostiske kriterier og økt fokus på denne tilstanden i svangerskapsomsorgen, men økningen er likevel urovekkende.
Andelen gravide som røyker går ned og er nå ni prosent i gjennomsnitt, men røyking er fortsatt hyppig hos de yngste mødrene.
Barn og unge
Norske barn er stort sett friske. Spedbarnsdødeligheten er svært lav, omkring tre per 1000 levendefødte. Svært få dør i krybbedød. Antallet store nyfødte med fødselsvekt over 4500 gram økte betydelig i 1990-årene. Fra 2000 snudde utviklingen, og andelen store nyfødte er nå tilbake på ”normalt nivå” som på 1980-tallet.
Gutter er betydelig mer utsatt for skader enn jenter. Mens hjem-, skole- og fritidsulykker utgjør godt over 90 prosent av alle ulykker i aldersgruppen 0–14 år, er det mange sports- og treningsskader i alderen 15–24 år. Skader er en vanlig årsak til at barn og unge oppsøker legevakt og sykehus. Det har vært en markant nedgang i antall trafikkdødsfall de siste tiårene, likevel er trafikkulykker og andre ulykker fortsatt en av de vanligste dødsårsakene blant barn og unge.
Vi antar at om lag 70 000 barn og unge har psykiske lidelser som krever behandling. I aldersgruppen 6–12 år er to av tre med diagnostiserbare psykiske lidelser gutter, og hyperaktivitet, konsentrasjonsvansker og atferdsforstyrrelser dominerer. I ungdomsårene er mange plaget med symptomer på angst og depresjon, flere jenter enn gutter.
Mange barn og unge bruker legemidler, i hovedsak antibiotika, smertestillende midler og midler mot astma og allergi.
Tannhelsen hos barn og unge er i hovedsak god. I 2008 hadde nesten 80 prosent av femåringene og nesten halvparten av 12-åringene helt kariesfrie tenner. Andelen har steget jevnt de siste 25 årene.
Røyking blant ungdom går ned, derimot er det stadig flere unge som bruker snus. Andelen barn som utsettes for passiv røyking, har gått ned i takt med nedgangen i andelen voksne røykere.
Unge voksne drikker stadig mer alkohol, og alkoholforbruket har økt blant studenter, mer hos kvinner enn hos menn. Blant yngre ungdom er det imidlertid tegn til at alkoholforbruket faller.
Barn er mer fysisk aktive enn ungdom og voksne. 80-90 prosent av niåringene fyller anbefalingene om minst 60 minutters daglig fysisk aktivitet. Blant 15-åringene er andelen rundt 50 prosent.
Rundt 15 prosent av 8-9-åringer og 15-åringer har overvekt eller fedme, hvorav fedme utgjør under fem prosent. Dette er på nivå med øvrige nordiske land.
Voksne
Det er stadig færre som dør før pensjonsalderen, noe som i stor grad kan forklares av nedgangen i dødelighet av hjerte- og karsykdommer. Likevel er det mange i yrkesaktiv alder som mottar uførepensjon – vel ti prosent i 2009. I tillegg mottar en betydelig andel sykepenger i kortere eller lengre perioder.
Kroniske smerter og psykiske lidelser er viktige årsaker til disse høye tallene og fører til mange tapte arbeidsår. Til enhver tid rapporterer rundt 30 prosent av den voksne befolkningen kroniske smerter. Forekomsten øker med alderen, og kvinner er mer utsatt enn menn.
Angst og depresjon er sammen med rusmisbruk og -avhengighet de vanligste psykiske lidelsene. Cirka fem prosent av befolkningen er alkoholavhengige.
Støtte fra familie, venner og kolleger er viktig både for psykisk og somatisk helse. De som ikke har en nær fortrolig, har høyere dødelighet, særlig av hjerte- og karsykdommer. Gode sosiale nettverk både i bomiljøet og på jobb er også viktig for å beholde en god helse. Lite sosial støtte reduserer evnen til å mestre påkjenninger, og har også en direkte negativ effekt på livskvalitet og helse.
Røyking er den enkeltfaktoren som har sterkest negativ innvirkning på flere store folkesykdommer. Tidligere røykevaner er årsaken til at lungesykdommen kols øker, og til at lunge¬kreft øker sterkt hos kvinner. Røyking øker også risikoen for hjerte- og karsykdommer og flere andre kreftformer enn lungekreft.
Hvert år dør cirka 6700 personer av røyking, og hver av dem har i gjennomsnitt tapt 11 leveår. I de voksne aldersgruppene er det fortsatt en høy andel som røyker, særlig i grupper med kort utdanning og lav inntekt. Ulike røykevaner kan forklare en stor del av de sosiale ulikhetene i helse.
Forekomsten av fedme og type 2 diabetes øker, men det er nå tegn til at økningen i fedme ikke er like sterk som tidligere.
Manglende fysisk aktivitet er en viktig risikofaktor både for type 2 diabetes og for andre kroniske sykdommer. I den voksne befolkningen er det bare én av fem som fyller anbefalingen om minst 30 minutter daglig fysisk aktivitet.
Når det gjelder kosthold, får vi fortsatt i oss for mye sukker, salt og mettet fett. Dagens kosthold gir derimot stort sett tilstrekkelige mengder av næringsstoffer, bortsett fra D-vitamin og folat.
De siste årene har vi også fått mer kunnskap om helsen til flyktningene og andre innvandrere i Norge. En del av dem kommer fra land hvor sykdomsbildet er forskjellig fra det vi finner i Norge.
Annerledes kosthold, ny bakterieflora og stress knyttet til integreringen i det nye samfunnet kan øke risikoen for sykdommer. Men enkelte grupper innvandrere har også kulturelle helsefordeler ved at færre bruker tobakk og rusmidler enn majoritetsbefolkningen.
Eldre
Stadig flere opplever en høy levealder, og det er foreløpig ikke tegn til at økningen i levealder skal stoppe opp. Bedre medisinsk behandling og endringer i levevaner har medvirket til det.
Høyt forbruk av legemidler kan på den ene siden lindre plager og utsette alvorlige sykdomsepisoder. På den andre siden kan bruk av mange legemidler samtidig øke risikoen for feilbruk og bivirkninger. Blant personer over 70 år bruker en av fem mer enn ti ulike legemidler samtidig, deriblant potensielt vanedannende legemidler.
Alder er en viktig risikofaktor for kreft, og med økningen i antall eldre i befolkningen, vil antall personer med kreft øke. Forekomsten har økt de siste tiårene, dels også fordi risikoen for å få kreft har økt. Bedre diagnostisering har dessuten ført til at vi oppdager kreft tidligere enn før, og at vi også oppdager flere tilfeller enn før.
Demens er også en sykdom der alder er en viktig risikofaktor. Én av fire eldre over 85 år rammes. Siden levealderen øker, vil flere trenge behandling for demens i framtiden. Hjerte- og karsykdommer utgjør totalt omtrent 35 prosent av alle dødsfall hvert år og er fortsatt den hyppigste dødsårsaken i aldersgruppene over 65 år.
De nærmeste tiårene vil en stor gruppe eldre trenge behandling for svekket helse, samt hjelp på grunn av funksjonsnedsettelse. Samtidig vil vi ha en stor gruppe friske eldre med god daglig funksjonsevne, til tross for en eller flere kroniske sykdommer. Dagens eldre har bedre egenvurdert helse og bedre funksjonsevne enn tidligere. | |
