Pakkeforløp for kreft. Resultater fra spørreskjemaundersøkelser i befolkningen, blant pasienter og blant fastleger

Abstract

Hovedbudskap Pakkeforløp for kreft ble innført i Norge i 2015. Denne rapporten viser resultater fra undersøkelser i befolkningen, blant pasienter og blant fastleger, gjennomført i perioden 2018-2020, og ser på hvorvidt resultatene har endret seg fra tidligere målinger i perioden 2014-2016. Målet har vært å undersøke vurderinger av ulike forhold og utfordringer rundt helsetjenestetilbudet til kreftpasienter. Befolkningens syn • Nesten halvparten av svarerne hadde inntrykk av at helsetjenestetilbudet til kreftpasienter har blitt bedre det siste året • Påstanden om at kreftbehandlingen har høy kvalitet og at helsetjenestene setter pasientene i sentrum fikk best vurderinger av målene i Nasjonal kreftstrategi • Helsetjenestens opplevde tilgjengelighet og kvalitet på informasjon om forebygging har størst forbedringspotensial • Mange tror det er en viss sannsynlighet for at pasienter kan bli skadet ved behandling både i og utenfor sykehus i Norge • Inntrykket av helsetjenestetilbudet, tryggheten om å få best mulig behandling, inntrykket av kvaliteten på behandling og behandlingens tilgjengelighet er mer positiv i 2018 enn ved foregående målinger • Befolkningens vurdering av sannsynlighet for å bli skadet ved behandling både i og utenfor sykehus er større i 2018 enn tidligere Sykehuspasienters erfaringer • Alt i alt vurdering av utredning og behandling og samarbeid internt i sykehus får best vurdering av pasientene • Fastlegens informasjon om behandling og utredning har størst forbedringspotensial • Pasienter inkludert i pakkeforløp for kreft hadde bedre vurderinger av ventetid fra man blir henvist til sykehus til første time enn andre pasienter • Pasienter med opphold relatert til utredning eller behandling for kreft hadde bedre vurderinger av ventetid, legene, informasjon, pårørende, utskrivning og samhandling enn andre pasienter, men dårligere vurdering av standard • Hver tredje fritekstkommentar var ensidig negativ, og mange negative erfaringer var knyttet til organisering, samarbeid og koordinering • Erfaringer knyttet til ventetid, alt i alt vurdering av utredning og behandling, fastlegens informasjon om utredning og samarbeid internt på sykehus har blitt bedre over tid • Resultatene viste størst endringer fra 2014 til 2019 Fastlegenes oppfatninger • Mange fastleger vurderer dialog med sykehus og ventetid fra henvisning til første konsultasjon som tilfredsstillende • Tiden fra henvisning til sykehus til pasienten får første konsultasjon vurderes som mer positivt enn dialog med sykehus etter at pasientene er skrevet ut • Fastlegene hadde mer positive erfaringer med ventetid fra henvisning til første konsultasjon og samarbeid med sykehuset under utredning og behandling i 2019 enn i 2015 Undersøkelsene kan diskuteres i forhold til metodiske styrker og svakheter, men samlet sett indikerer resultatene at både befolkningen, fastlegene og pasientene mener at helsetjenestetilbudet til kreftpasienter har blitt bedre over tid. De største positive endringene gjelder ventetid på utredning og behandling og tilgjengelighet.