Should individuals in the community without respiratory symptoms wear facemasks to reduce the spread of Covid-19? – Update 1

Abstract

Key messages: We did a rapid review of evidence to inform a recommendation regarding people without respiratory symptoms wearing facemasks in the community to reduce the spread of Covid-19. We used an Evidence to Decision (EtD) framework to guide the process from reviewing the evidence to a recommendation. The present report is an update of a recommendation from June 2020 [NIPH 2020a]. There is evidence of a protective effect of medical facemasks against respiratory infections in community settings. Randomised trials from community settings indicate a small protective effect. There is no reliable evidence of the effectiveness of non-medical facemasks in community settings. There is likely to be substantial variation in effectiveness between products. Potential undesirable effects of facemasks include the risks of incorrect use, a false sense of security (leading to relaxation of other interventions), and contamination of masks. In addition, some people experience problems breathing, discomfort, and problems with communication. Since we published our first report and recommendation in June 2020, the incidence of Covid-19 has increased in Norway. In defined areas with a high incidence and risk of spread, use of facemasks has been recommended, or mandated. Surveys indicate that facemasks are currently accepted by the healthy population in Norway. However, the extent to which facemasks are used correctly and if use leads to a false sense of security is uncertain. The most important criteria for our recommendation were the problem priority (the baseline risk and seriousness of the spread of Covid-19 in the community from people without respiratory symptoms) and the balance of desirable and undesirable effects. Conditional recommendation for use of facemasks in the community In situations where the incidence of Covid-19 is low and controlled, we do not recommend the use of facemasks by individuals without respiratory symptoms in the community who are not in close contact with people who are known or assumed to be infected. In situations where the incidence is high, increasing or the spread is uncontrolled, either locally, regionally or nationally, use of facemasks should be considered even though study results of the protective effect vary greatly and the certainty of the evidence is low. A recommendation to use facemasks should be based on a risk assessment, not the incidence alone, and should be targeted to settings where distance cannot be kept indoors, including on public transport, and especially where contact tracing is difficult. Facemasks should only be recommended as an additional measure when the incidence cannot be controlled by less burdensome measures. Medical facemasks or quality controlled non-medical facemasks with a documented filtration effect should be used. For personal protection, for example by people belonging to medical risk groups, only medical facemasks type II or IIR should be used. If a recommendation to use facemasks is made, the community should be given information to ensure correct use and the risks should be explained, including the risks of a false sense of security and 3 contamination of masks. The training should be tailored to the needs of different groups, including people with different levels of fluency in Norwegian and different socio-economic circumstances. There is some evidence that suggests information which emphasizes caring and fairness may improve compliance more than mandates that emphasize authority. Gender and age specific information may also increase compliance.

Facemasks should not replace other interventions such as physical distancing, avoiding situations where social distancing is not possible, hand washing, and use of disinfectants.

Hovedbudskap: Vi utarbeidet en hurtigoppsummering av kunnskap om effekt av munnbind brukt av asymptomatiske personer i samfunnet for å forebygge spredning av Covid-19. Vi benyttet et Evidence to Decision (EtD) rammeverk til å gjennomgå kunnskapen og utarbeide en anbefaling. Denne rapporten er en oppdatering av en rapport publisert i juni 2020 [NIPH 2020a]. Det finnes dokumentasjon for at medisinske munnbind kan beskytte mot spredning av luftveisinfeksjoner i samfunnet. Randomiserte studier gjennomført utenfor helseinstitusjoner tyder på at medisinske munnbind har en liten beskyttende effekt. Det finnes ingen pålitelig dokumentasjon for effekten av ikke-medisinske munnbind brukt i samfunnet, og det er sannsynligvis betydelig variasjon i effekt mellom ulike produkter. Ulemper ved bruk av munnbind omfatter risiko for feil bruk, falsk trygghetsfølelse (som kan føre til lemping av andre tiltak) og tilskitning av maskene. Noen opplever også pustebesvær, andre ubehag og kommunikasjonsvansker. Siden den første rapporten ble publisert i juni 2020 har insidensen av Covid-19 økt i Norge. I definerte områder med høy insidens og smitterisiko er det gitt anbefalinger, eller påbud, om bruk av munnbind i situasjoner der avstand ikke kan opprettholdes. Spørreundersøkelse viser at bruk av munnbind er akseptert i store deler av den friske befolkningen i Norge i dag. Vi har liten kunnskap om munnbind brukes korrekt i befolkningen, eller om munnbind fører til en falsk trygghetsfølelse. Den tilgjengelige dokumentasjonen ble vurdert etter gitte kriterier. Kriteriene som ble lagt mest vekt på for vår anbefaling var problemets prioritet (hvor alvorlig er problemet med spredning av covid-19 i samfunnet fra personer uten luftveissymptomer) og balansen mellom fordeler og ulemper ved bruk av munnbind. Betinget anbefaling om bruk av munnbind i samfunnet I situasjoner med lav insidens og kontroll på spredningen anbefaler vi ikke bruk av munnbind for personer i samfunnet som ikke har symptomer på luftveisinfeksjon. I situasjoner med høy eller økende insidens og ukontrollert spredning i samfunnet, enten lokalt, regionalt eller nasjonalt, bør bruk av munnbind vurderes. Anbefalingen om bruk bør gis på grunnlag av en risikovurdering, og anbefalingen bør være rettet mot situasjoner der det ikke er mulig å holde avstand, særlig innendørs, og situasjoner der smittesporing ikke er mulig. Andre tiltak bør være prøvd før munnbind anbefales. Både medisinske munnbind og ikke medisinske munnbind med dokumentert filtrasjonseffekt kan anbefales. Bare medisinske munnbind type II eller IIR bør anbefales når hensikten er å beskytte brukeren, slik som for personer i risikogrupper. Dersom munnbind anbefales bør det gis informasjon og opplæring i korrekt bruk og håndtering. Ulempene bør forklares, slik som falsk trygghetsfølelse og forurensing av masker. Opplæringen bør tilpasses behovet i ulike målgrupper, inkludert personer med manglende norskkunnskaper og ulik sosioøkonomisk bakgrunn. Det finnes noe dokumentasjon på at informasjon som vektlegger omsorg og rettferdighet gir bedre oppslutning en autoritære påbud. Alders- og kjønnsspesifikk informasjon kan også gi bedre oppslutning Munnbind bør ikke erstatte andre tiltak.