Gode barnevernsinstitusjoner: en systematisk kartleggingsoversikt

Abstract

Innledning: Når hjelpetiltak i hjemmet til barn og unge ikke er tilstrekkelige for å sikre god omsorg kan barn og unge plasseres utenfor hjemmet. Plassering utenfor hjemmet innebærer at barn og unge blir plassert i fosterhjem, bolig med oppfølging eller barnevernsinstitusjon. I Norge skilles det mellom fire typer statlige institusjoner: ungdomsinstitusjoner, institusjoner for ungdom med alvorlig atferdsvansker, akutt- og utredingsinstitusjoner og rusplassering. De statlige institusjonstilbudene i Norge, slik som ungdomsinstitusjon, er nesten utelukkende rettet mot unge i alderen 13-18 år. Det er viktig både for den enkelte ungdom og samfunnet å ha et barnevern som lykkes. God omsorg er sentralt for å sikre at den unge har en positiv opplevelse og nødvendige behov dekt i institusjonsoppholdet.

Vi utførte på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) en systematisk kartleggingsoversikt over studier som har sett på ulike tiltak, metoder eller strategier som skal legge til rette for god omsorg for barn og unge i barnevernsinstitusjoner.

Metode For å identifisere relevante studier søkte en søkespesialist i syv internasjonale litteraturdatabaser – slik som MEDLINE, EMBASE og PsycINFO – i oktober 2019. Vi søkte også Google og gikk gjennom referanselistene til relevante studier. Vi inkluderte empiriske studier fra 2010-2019 om barn og unge i alderen 12-18 år som har bodd på ungdomsinstitusjon i minimum fire måneder. Vi inkluderte både kvantitative studier som har undersøkt effekt og sammenhenger av tiltak og kvalitative studier som har undersøkt ungdommers erfaringer med tiltak, metoder eller strategier på god omsorg. Vi ekskluderte rusinstitusjoner, institusjoner for ungdom med alvorlige atferdsvansker, utredingsinstitusjoner, kollektiv, behandlingsinstitusjoner og akuttinstitusjoner. To medarbeidere utførte uavhengig av hverandre utvelgelse av relevante studier. De vurderte først alle titler og sammendrag og deretter fulltekster, i henhold til inklusjonskriteriene. En forsker trakk ut data og resultater fra studiene og en annen forsker sjekket at data var korrekt og komplett hentet ut. Fra de inkluderte studiene sorterte og sammenstilte vi deretter data i tekst og lagde tabeller der det var relevant.

Resultat Vi inkluderte 16 studier: fire kvalitative studier om erfaringer og 12 studier om betydningen av ulike strategier ledelsen i en ungdomsinstitusjon kan ta i bruk for å skape et godt, trygt og utviklende miljø for ungdommene som bor der. Studiene var fra Australia, Canada, England, Portugal, Scotland og USA. Det var totalt ca. 3400 barn og unge mellom 6 og 21 år (gjennomsnittsalder 15 år) inkludert i studiene.

Studiene som undersøkte effekt presenterte syv ulike tiltak/programmer gitt til ungdommene og to tiltak gitt til ansatte. Det var flest enkle tiltak, men også to omfattende tiltak: TFM (Teaching Family Model) og CARE (Children and Residential Experiences). Alle utfallene var målt på barna/de unge. Resultatene fra de fire eksperimentelle, kontrollerte studiene indikerte at

Tiltaket «Teaching Family Model» (TFM) kan begrense utagerende atferd, og bruk av poengkortsystem i TFM-hjem kan redusere utagerende atferd og bedre emosjonell- og atferdsmessig fungering. Seksualundervisning («Power Through Choices») kan bedre ungdommenes kunnskaper, intensjoner og kommunikasjon mht. beskyttet sex. Et kognitivt atferdsprogram kan bedre ungdommenes selv-håndtering av sinne og aggresjon. Programmet HEAL («healthy eating, active living») for barn og unge med overvekt ser ikke ut til å øke deres intensjoner mht. økt fysisk aktivitet og bedre kosthold.

Resultatene for de andre tiltakene er mer usikre pga. at studiene har design som generalt sett er dårligere egnet til å si noe om effekt, men resultatene indikerer at det omfattende tiltaket CARE («Children and Residential Experiences») kan bidra til at ungdom gjør mindre hærverk, utøver mindre aggresjon mot ansatte og stikker sjeldnere av fra institusjonen. Fokus på den terapeutiske relasjonen mellom de ansatte og unge kan bidra til at ungdommene har mindre atferdsproblemer. Kontakt med familie kan bidra til at ungdommene har mindre normbrytende atferd, bedre overgang fra institusjon og bedre utvikling over tid. Til slutt, resultatene for de to tiltakene gitt til ansatte indikerer at miljøterapi kan bidra til at ansatte bruker mindre tvang, og opplæring av ansatte i positiv psykologi kan bidra til at de unge har mindre aggresjon og sjeldnere stikker av fra institusjonen.

De fire kvalitative studiene fokuserte alle på ulike aspekter ved miljøet for de unge som bor på ungdomsinstitusjon. Det var få fellestrekk mellom disse studiene, men det kunne se ut til at det var særlig viktig for barna og ungdommene at de hadde selvbestemmelse, muligheten for kontakt med familie og venner, plasseringsstabilitet, og gode relasjoner med de ansatte som ga omsorg, støtte og motivasjon.

Diskusjon Det fins begrenset forskning (publisert 2010-2019) om hva som er god omsorg for barn og unge i ungdomsinstitusjon, men de 16 studiene vi oppsummerte gir noen antydninger. For at ungdomsinstitusjoner skal kunne gi barn og unge best mulig omsorg ser det ut til at viktige elementer er medvirkning, kontakt med familie og venner, plasseringsstabilitet, opplevelse av et trygt bosted og dagligliv. I tillegg ser det ut til at det er viktig at institusjonene har tydelige rammer og tilstrekkelig bemanning med kompetanse til å bygge gode relasjoner der ansatte bryr seg, lytter til og anerkjenner den unges sinntilstander og erfaringer.

Omfanget av forskning som undersøker hva som er god omsorg for barn og unge i ungdomsinstitusjon ser ut til å øke. En overvekt av denne typen studier er utført i Nord-Amerika. Det ser ut som det fins tiltak for både unge og ansatte på institusjon som kan redusere barn og unges atferdsvansker. Vi fant imidlertid få studier som undersøkte ulike former for organisasjonsstruktur, ulike turnusordninger eller sammensetning av ansatte. Det kan være at slike aspekter er viktige for å tilrettelegge for god omsorg for barn og unge i ungdomsinstitusjon. Det er også publisert få studier som har undersøkt barn og unges erfaringer med strategier som skal legge til rette for god omsorg i ungdomsinstitusjoner. Det ser heller ikke ut til å foreligge studier i Norge eller i andre nordiske land (fra 2010-2019) som har undersøkt hva som er god omsorg for barn og unge i ungdomsinstitusjon.

Konklusjon Målet med denne kartleggingsoversikten var å skaffe en oversikt over forskningskunnskapen (publisert 2010-2019) om god omsorg for barn og unge i barnevernsinstitusjon. Vi fant at omfanget av slik forskning er noe begrenset og variert. Studienes resultater tyder på at tiltak for både unge og ansatte på ungdomsinstitusjon kan fremme god omsorg. Vi har imidlertid ikke utført en full systematisk oversikt: vi har ikke undersøkt studienes metodiske kvalitet, kvantitativt syntetisert resultatene eller vurdert tillit til den samlede dokumentasjonen. Tolking av studienes resultater må derfor gjøres med forsiktighet.