| dc.description.abstract | Innledning
Hvordan covid-19 rammer ulike demografiske grupper ulikt har betydning både for spredning av smitte og utbruddshåndteringen lokalt og nasjonalt. I denne rapporten har vi undersøkt grad av testing, bekreftet smitte og relaterte innleggelser etter fødeland for personer bosatt i Oslo. Formålet er å sikre at målrettet informasjon, råd og tiltak når ut til alle grupper.
Metode
I april 2020 etablerte FHI et beredskapsregister, kalt BeredtC19, som inkluderer hele befolkningen i Norge. Registeret inkluderer blant annet data fra MSIS/Laboratoriedatabasen, Folkeregisteret, AA-registeret (Arbeidsgiver- og Arbeidstakerregisteret) og daglige grunnlagsdata for Norsk Pasientregister (NPR). Fra BeredtC19 har vi hentet deskriptiv statistikk og beregnet rater per 100 000. Det er kun personer bosatt i Oslo som er med i materialet for denne rapporten
Resultat
Andelen av befolkningen med bekreftet covid-19 og relaterte sykehusinnleggelser er høyere blant utenlandsfødte enn blant norskfødte (2185 og 200 per 100 000 mot 1345 og 62 per 100 000). Blant Oslos befolkning er andelen som har testet seg høy i alle befolkningsgrupper, men den er noe lavere blant personer født utenfor Norge enn blant norskfødte (24 og 31 prosent). Andelen av de testede som tester positivt er betydelig høyere blant personer født utenfor Norge enn blant norskfødte (5,4 og 2,6 prosent).
Det er stor variasjon mellom ulike fødelandsgrupper både i bekreftet smitte, innleggelser, andel testet og andel av de testede som er positive. Personer med fødeland Pakistan, Somalia og Tyrkia ligger høyt både for andel av de testede som har testet positivt og for andel som er innlagt. Forskjellene vi observerer i bekreftet smitte forklares i liten grad av forskjeller i alder, kjønn og yrke.
Diskusjon
Funnene viser at smittetrykk og sykdomsbyrde blant utenlandsfødte har vært høyt i Oslo, og at det for enkelte grupper har vært svært høyt. Dataene tyder også på at det er en større andel som ikke oppdages i enkelte grupper, og som dermed ikke følges opp med smitteverntiltak. Vi vet fortsatt lite om årsakene til disse forskjellene mellom norskfødte og utenlandsfødte og mellom ulike grupper av utenlandsfødte. Vi har ikke hatt tilgang til individdata om relevante sosioøkonomiske forskjeller, som for eksempel inntekt, utdannelse, botid og trangboddhet. Vi har heller ikke hatt tilgang til data om andre antatt relevante faktorer som bevegelsesmønster, språkferdigheter, helsekompetanse, graden av sosial interaksjon, medievaner og annet som kan påvirke atferd som beskytter mot smitte, etterlevelse av råd og tiltak, karantene og isolasjon.
Konklusjon
Blant de bosatte i Oslo har smittetrykket og sykdomsbyrden vært høyere blant utenlandsfødte enn blant de som er født i Norge, og dette gjelder særlig blant personer med fødeland Pakistan, Somalia og Tyrkia. Årsakene til forskjellene kan i liten grad forklares med de dataene vi har tilgjengelig. | |
