| dc.description.abstract | Innledning: Hvordan covid-19 rammer ulike demografiske grupper ulikt har betydning både for spredning av smitte og utbruddshåndteringen lokalt og nasjonalt. I denne rapporten har vi undersøkt grad av testing, bekreftet smitte og relaterte innleggelser etter fødeland for personer bosatt i Bergen. Formålet er å sikre at målrettet informasjon, råd og tiltak når ut til alle grupper. Metode: I april 2020 etablerte FHI et beredskapsregister, kalt BeredtC19, som omfatter hele befolkningen i Norge. Registeret inkluderer blant annet data fra MSIS/Laboratoriedatabasen, Folkeregisteret, AA-registeret (Arbeidsgiver- og Arbeidstakerregisteret) og daglige grunnlagsdata for Norsk Pasientregister (NPR). I denne rapporten har vi benyttet data fra BeredtC19 og beregnet rater per 100 000 for personer bosatt i Bergen. Vi har estimert forskjeller mellom norskfødte og utenlandsfødte ved bruk av regresjonsmodeller, ujusterte og justert for alder, kjønn og yrke. Resultat: Andelen av befolkningen med bekreftet covid-19 er i Bergen høyere blant utenlandsfødte enn blant norskfødte (2683 vs. 1144 per 100 000). Det samme er tilfelle for innleggelser (112 vs. 43 per 100 000). I Bergen er antallet innleggelser såpass lavt at det med unntak for Somalia gir lite mening å dele inn i ulike fødelandsgrupper. Blant Bergens befolkning er andelen som har testet seg minst en gang 45prosent blant norskfødte og 42 prosent blant utenlandsfødte. Andelen av de testede som tester positivt er 2,1 prosent blant norskfødte og 5,8 blant utenlandsfødte. Det er stor variasjon mellom ulike fødelandsgrupper både i andel med bekreftet smitte, andel testet og andel av de testede som er positive. Personer født i Somalia ligger høyt både for andel av de testede som har testet positivt og for andel som er innlagt. Forskjellene vi observerer i bekreftet smitte forklares i liten grad av forskjeller i alder, kjønn og yrke. Diskusjon: Smittetrykk og sykdomsbyrde blant utenlandsfødte har vært høyt i Bergen, og for enkelte grupper har det vært svært høyt. Dataene tyder på at det er en større andel smittede som ikke oppdages i enkelte grupper, og som dermed ikke følges opp med smitteverntiltak. Vi vet fortsatt lite om årsakene til disse forskjellene mellom norskfødte og utenlandsfødte og mellom ulike grupper av utenlandsfødte. Vi har ikke hatt tilgang til individdata om relevante sosioøkonomiske forskjeller, som for eksempel inntekt, utdannelse, botid og trangboddhet. Vi har heller ikke hatt tilgang til data om andre antatt relevante faktorer som bevegelsesmønster, språkferdigheter, helsekompetanse, graden av sosial interaksjon, medievaner og annet som kan påvirke atferd som beskytter mot smitte, etterlevelse av råd og tiltak, karantene og isolasjon. Konklusjon: Blant de bosatte i Bergen har smittetrykket og sykdomsbyrden vært høyere blant utenlandsfødte enn blant de som er født i Norge. Årsakene til forskjellene kan i liten grad forklares med de dataene vi har tilgjengelig | |
