Rusmiddelbruk blant unge voksne, 21-30 år. Resultater fra spørreskjemaundersøkelser 1998, 2002 og 2006

Abstract

SIRUS har i årene 1998, 2002 og 2006 foretatt spørreskjemaundersøkelser i aldersgruppa 21-30 år om bruk av rusmidler. På samme måte som i de årlige ungdomsundersøkelsene er undersøkelsen i aldersgruppa 21-30 år foretatt i ett utvalg som bare omfatter de som er registrert bosatt i Oslo og ett landsomfattende utvalg, der også Oslo er inkludert. I aldersgruppa 21-30 år har det i d et landsomfattende utvalget vært en halvering av andelen dagligrøykere fra 1998 (29 prosent) til 2006 (17 prosent). Andelen av-og-til røykere har vært stabil (omkring 12 prosent). Blant dagligrøykerne har det ikke vært endring i antall sigaretter som røykes. I utvalget som bare omfatter Oslo, er andelen dagligrøykere redusert fra 27 prosent i 1998 til 14 prosent i 2006. Andelen av-og-til røykere har også her vært stabil (omk ring 15 prosent). I Osloutvalget er det derimot færre enn i det landsomfa ttende utvalget som røyker flere enn ti sigaretter daglig. Det er små eller ingen kjønnsforskjeller når det gjelder røyking. Utdanningsnivået ser ut til å ha stor betydning for røykeatferd ved at det er færre som røyker blant de med høy utdanning enn blant de som har lav utdanning. Det er store forskjeller mellom kvinner og menn med hensyn til andel som bruker snus. Andelen menn i det landsomfattende utvalget som snuser daglig, er mer enn doblet i perioden fra 1998 (7 prosent) til 2006 (17 prosent). I Osloutvalget var det en økni ng i daglig snusing blant menn fra ti prosent i 1998 til 16 prosent i 2006. Andelen kvinner som snuser daglig var en til to prosent både i 1998 og i 2006 i begge utvalgene. Sluttrate for å røyke er høyest for de som har en eller annen brukserfaring med snus. På landsbasis har det gjennomsnitt lige beregnede årlige alkoholkonsumet blant unge voksne økt, fra 4,5 liter re n alkohol i 1998 til 5,3 liter i 2006. I Oslo drikker personer i alderen 21-30 år i gjennomsnitt over en liter mer enn gjennomsnittet for hele landet. Me nn i aldersgruppa 21-30 år drikker omtrent dobbelt så mye som kvinner i samme aldersgruppe. Alkoholforbruket synker med økende alder, men stiger med økende inntekt. Andelen som oppgir å ha vært tydelig beruset er forholdsvis stabil. I begge utvalgene oppgir omkring 80 pr osent at de har kjent seg tydelig beruset i løpet av de siste seks måneder. Menn foretrekker øl og brennevin, mens kvinner oftere drik ker vin enn menn. Andelen som har drukket hjemmebrent og smuglersprit har gått kraftig ned fra 1998

SIRUS has conducted surveys of young adults aged 21–20 on drug and alcohol use in 1998, 2002 and 2006. Using the same procedure as the annual surveys of adolescents, each of these young adult surveys operates with two samples, one of people officially resident in Oslo, the other of people resident in Norway, including Oslo.

In 2006, only half as many respondents in the 21–30 age-group were smokers relative to 1998 (17 per cent in 2006 and 29 per cent in 1998). The percentage of occasional smokers has remained stable (at around 12 per cent). Daily smokers smoke as many cigarettes as before. The proportion of daily smokers in the Oslo sample tumbled from 27 per cent in 1998 to 14 per cent in 2006. The proportion of occasional smokers has been stable here too (around 15 per cent). In contrast, fewer respondents in the Oslo sample smoke more than ten cigarettes daily. The differences in smoking habits between the sexes are minor or non-existent. Education level appears to have a strong effect on smoking behaviour, as increasing education correlates with less likelihood of being a smoker and, inversely, low education predicts a higher likelihood of being a smoker.

Wide differences prevail, however, between the sexes in use of snus. The chances of a male respondent taking snus daily doubled between 1998 and 2006 (from 7 to 17 per cent). Ten per cent of male respondents in the Oslo sample used snus daily in 1998, 16 per cent in 2006. 1–2 per cent of both female samples in both years (1998 and 2006) took snus daily. Individuals with a history of snus use irrespective of frequency etc. were more likely to have quit smoking.

Estimates of the national annual alcohol consumption rate of young adults averaged at 4.5 litres pure alcohol in 1998 and 5.3 litres in 2006. Oslo residents aged 21–30 drink at least one litre more on average than the national average. Males aged 21–30 drink about twice as much as females in the same age-group. Alcohol consumption rates fall with increasing age (21-30 years), but rise with increasing income. The rate of self-reported episodes of binge drinking is relatively stable. About 80 per cent of both samples report obvious sensations of drunkenness in the past six months. Males prefer beer and liquor, females tend to drink wine more frequently. The rate of illicit alcohol consumption (privately distilled and smuggled alcohol) fell sharply between 1998 and 2006.

There was a rise between 1998 and 2006 in the percentage of respondents aged 21–30 reporting having used cannabis at some point both in the national and Oslo samples. The percentage in the national sample was 22 in 1998, 30 per cent in 2002 and 34 per cent in 2006. For the Oslo sample, 35 per cent said in 1998 that they had some personal experience of cannabis use. By 2002 the percentage had grown to 41 and by 2006 to 47 per cent. The national average of respondents reporting use of cannabis in the past six months was 10 per cent in both 2002 and in 2006. For Oslo, the figure was 15 per cent in both years. Male respondents are more likely to use cannabis. Cannabis is more readily available. It sees that cannabis users are more likely to be unemployed, not involved in a training/education programme and belong to a low income bracket.