Overskjenking i Bergen. En oppfølgingsevaluering av Ansvarlig vertskap i Bergen

Abstract

I følge alkoholloven skal gjester s o m er ”åpenbart påvirket” nektes servering og vises bort fra serveringss tedet. Likevel vet vi a t overskjenking skjer i stort omfang. Me n vi vet også at andre land, særlig Sve r ige, har klart å redusere omfanget av overskjenkin g betydelig gjennom å kurse ansatte i skjenkenæringen. Denne rapporten gir resultatene fra den første norske studien av overskjenking på utesteder der de fleste ansatte har vært på kurs i ansvarlig alkoholhåndtering. I t ille gg til å teste omfanget av over- skjenking, leter vi etter forklaringer på hvorfor overskjenking foregår. Siden 2000 har over 1200 ansatte i sk jenkenærin g en i Bergen deltatt p å Ansvarlig vertskapskurs, og fra 2003 har kurset vært obligatorisk for ansatte som j obber ved skjenkesteder med utvidet skjenketid. I den samme perioden, fra 2000 og ut 2006, er det gjennomført over 7000 skjenke- kontroller. Det er imidlertid avdekket ba re åtte tilfeller av overskjenking. Det kan bety at det sjeld e n forekommer brudd på alkoholloven i Bergen, eller at skjenkekontrollen ikke avdekk er de lovbruddene som blir begått. En helg i n o vember 2006 ble det uf ørt testkjøp på 55 skjenkesteder i Bergen sentr u m. Ved å bruke skuespillerne som spilte svært beruset, ble det testet om den "fulle" gjesten ble servert og hva som skjedde i bestillingssit u asjonen. For å belyse problemstillingen ytterliggere, har vi brukt deltakende observasjon, kvalitative intervjuer og dokumentanalyse. Resultatene viser at overservering fo rkommer i stort omfang, og det til tross for at de fleste ansatte som ble utsatt for testkjøpene hadd e gjennomført opplæringe n . I 84 prosent (46 sted er) av tilfellene fikk den "fulle" gjesten servering. Dette er en økning på 21 prosentpoeng siden forri ge evaluering i 2003. Selv om alle som skjenker alkohol på skjenkesteder i Bergen etter midnatt, har vært på kurs for å lære ansvarlig alkoholhåndtering, opplevde vi ikke en eneste serveringsnekt i skjenketidens siste time fra klokke n 02:00 til 03:00. Det er da gjestene er mest beru set etter å ha drukket alkohol en hel kveld. I en tredjedel av de 46 server in gstilfellene ga personalet uttrykk for tvil, en tvil s o m kom den ”fulle ” gjest e n til gode. Det betyr at bartend

Under the provisions of the Alcohol Act, it is forbidden to serve alcoholic beverages to customers of bars and restaurants that are ”obviously under the influence of alcohol or drugs” (”åpenbart påvirket av rusmidler”). Despite this, overserving is known to be a highly prevalent occurrence. But we also know that other countries, not least Sweden, have had marked success in their efforts to reduce overserving by running staff training programmes. This report sets out the results of the first Norwegian study of overserving in bars and restaurants after most of the staff had completed a responsible alcohol serving programme. In addition to exploring the prevalence of overserving, we seek to explain why over¬serving takes place.

Since 2000, more than 1,200 serving staff in the hospitality trade in Bergen have attended a Responsible host programme. In 2003 the programme became compulsory for workers in bars and restaurants with extended opening hours. In the same period, from 2000 to the end of 2006, more than 7,000 on-site inspections were carried out to monitor overserving. Only eight violations were reported, however, indicating either broad compliance with the Alcohol Act in Bergen, or a failure of the inspectors to report infringements.

Over one weekend in November 2006, test purchases were made at 55 bars and restaurants in the centre of Bergen. By using actors to play inebriated customers, we were able to see whether they were served and to record aspects of the interaction and setting. The study also involved participant observation, qualitative interviews and document analysis.

Our findings indicate that overserving is very widespread indeed, despite the fact that most of the staff involved in these situations had gone through the responsible serving programme. In 84 per cent of all test situations, the ”inebriated” customer received what s/he’d ordered, a rise of 21 per centage point since the previous evaluation, done in 2003.

Although all serving staff at on-licensed premises with opening hours extending after midnight had attended the responsible serving programme, we did not observe a single case of our ”drunk customer” not being served in the last hour before closing, between 2 and 3 am. Since customers have probably consumed alcohol the whole evening, this is when most customers are likely to be drunk. Staff at a third of the 46 bars/restaurants did express misgivings about the customer’s state, but went on to serve him/her all the same. What the staff did in effect was to refrain from taking responsibility and “pass the buck” on to the customer saying something like ”you can have a beer, but nothing stronger!”, to the customer’s sober companion, ”You’ll just have to look after him!”, or to the bouncer, ”Since the bouncer let you in, then...!”.