Omfang av sprøytemisbruk i Norge
Research report
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/275949Utgivelsesdato
2006Metadata
Vis full innførselSamlinger
Originalversjon
SIRUS-rapport. 83 p. Statens institutt for rusmiddelforskning, 2006Sammendrag
Denne rapporten presenterer beregninger av antall sprøytemisbrukere iNorge med noe tilleggsinformasjon omalders- og kjønnsfordeling, samtgeografisk utbredelse. Blant narkotikamisbrukere er sprøytemisbrukereantatt å være en spesielt hardt belastet gruppe, ved at de har en høyeresykelighet og dødelighet enn andre rusmiddelmisbrukere og i samfunnetfor øvrig. Sprøytemisbrukere er ofte mer sosialt forkomne og synes også åha større problemer med selve avhengigheten til stoffene enn andremisbrukere. Å kjenne antall sprøytemisbrukere er av sentral betydning nårbehandlingsapparat og hjelpetilbud skal dimensjoneres og ved evalueringav tiltak som er ment å påvirke forbruket av narkotika.For å beregne antall sprøytemisbrukere anvendes tre ulike metoder; en”dødelighetsmultiplikator”, en undersøkelse på kommunenivå i Norge ogen ”flerindikatormetode”. Disse er valgt ut på bakgrunn av hvilke datasom er tilgjengelige her i landet. Det finnes relativt fågodeindikatorer forberegning av sprøytemisbruk og utviklingen i antall over tid.For 2004 antar vi at det var mellom 8 200-12 500 sprøytemisbrukere iNorge. Øverste grense for anslaget ligger noe over det som fremkommerved bruk av dødelighetsmultiplikatormetoden, men lavere enn beregningerbasert på kommuneundersøkelsen ogflerindikatormetoden. De to sistemetodene har trolig for høye anslag. Indikatorene vi har brukt iberegningene er relativt stabile fra 2004til 2005, og vi antar derfor at antallsprøytemisbrukere også i 2005 ligger i intervallet 8 200-12 500.Beregninger basert på dødelighetsmultiplikatoren gir en økning i antallaktive sprøytemisbrukere i perioden 1997-2001, fulgt av en nedgang til2003 og en utflating i 2004/2005. Dermed er det færre aktivesprøytemisbrukere nå enn ved årtusenskiftet. Økningen i antall pasienter ilegemiddelassistert rehabilitering (LAR) kan ligge bak nedgangen fra 2001til 2003. Økningen i LAR fortsatte imidlertid i 2003 til 2005, uten at dettehar gitt grunnlag for en fortsatt nedgang i antall sprøytemisbrukere. Dettekan skyldes forhold som at personer iLAR faller ut av rehabiliteringen ogtilbake til sprøytemisbruk eller at rekrutteringen har økt. Tilgjengelige dataindikerer imidlertid ikke en økt rekruttering. Informasjon om annenbehandling knyttet til sprøytemisbruk er i Norge svært mangelfull, m This report details estimates carried out to assess the number of injecting drug users in Norway, including prevalence by age, sex and place of residence. Injecting drug users are widely considered to constitute one of the most vulnerable segments of the drug using population, exhibiting higher mortality and morbidity rates compared with other drug users and the wider public. They are more socially distressed, and problems associated with substance dependency appear to be more severe than among other drug users. Information on the size of the injecting population is essential for capacity planning in the health and social services and for interventions aimed at mitigating drug use.
Three methods are used to estimate the size of the injecting population: a mortality multiplier; a community-level survey; and a multiple-indicator method. They were selected in light of available Norwegian data. There are not many good indicators for estimating prevalence and trends in the injecting population.
Our estimates suggest that the 2004 population of injecting drug users in Norway ranged between 8,200 and 12,500. The upper limit is slightly higher than that obtained with the mortality multiplier method. The estimates provided by the other two methods are probably over-generous. As our indicators are relatively stable for the 2004-2005 period, our inferred estimate of the 2005 population also lies within the 8,200-12,500 range.
Estimates derived from the mortality multiplier show a rising number of active injectors 1997-2000, followed by a dip in 2003 and a plateau 2004/5. Our estimates give therefore fewer active injectors today than around the turn of the century. The rise in the number of patients in substitution treatment (LAR) could explain the fall 2001-2003. Patient numbers continued to grow however in 2003-2005, without a concomitant reduction in the injecting population. This discrepancy could be explained either by substitution treatment drop outs, reverting to active drug use, or a higher influx of new injectors. Available data do not indicate, however, rising recruitment. There is a paucity of information on other therapies in Norway targeting drug injectors, but capacity here has probably remained stable while substitution treatment was being established.
Beskrivelse
-