Narkotikasituasjonen i kommunene. Resultater fra årene 2002 og 2003

Abstract

Sosialdepartementet an modet i 1990 Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning (SIRUS, tidligere SIFA) om å utrede et o pplegg for et løpende registreringssystem angåend e narkotikasituasjonen i kommunene. Det er gjennomført undersøkelser i ut valgte kommuner siden 1992, mens de første landsomfattend e undersøkel ser ble gjennomført i 2002 og 2003. I denne rapp orten presen teres utvalgte resultater fra disse år. SIRUS sendte spør reskjemaer til helse- og sosialetaten e, politistasjoner/lensmannskontorer og utekontakter. Det er relativ sto r tilbakemelding, men for enkelte s pørsmål er svarprosenten dårlig. I tabeller og oversikter kan man se hv or mange kommuner som det er levert svar for. Rusmiddelmisbruk og sp esielt narkotik amisbruk foregår skjult i varierende grad. Det spørres i mange samme nhenger etter en vurdering av situasjonen. Dette medfø r er at svar ene vil være preget av respondentens subjektive oppfatning av forholde ne. Uansett svakheter må man understreke at datamaterialet er b a sert på mye kunnskap og grundig arbeid i forbindelse med utfyllingen av skjema ene. Dessuten er de foreliggende tallene ofte d e beste man har. Resultate ne må i d et store og det hele tolkes med en viss varsomhet og ses i sammenheng med annen informasjon. Hovedtyngden av kommunene, rundt 50 %, opp ga i 2002 o g 2003 at det ikke har skjedd noen endring i narkot ikasituasjonene fra året før. Men andelen kom m uner med stabil situasjon varierer for de ulike typer stoff. Andelen kommuner som rapporter er om en øk ning i antall misbrukere i forhold til å r et før var l a vere i 2003 e nn i 2002 for nesten alle stoffer. Cannabis, amfetamin og beroligende midl er ser u t til å bli vanligere. Bru k av kokain o g løsemidler har lavest vekst og for en relativt stor andel kommuner rapporteres at disse stoffer ikke kan påvises i kommunen. Bruk av opiater og ecstasy øker også i en del kommuner, men det er også en relativt stor andel kommuner hvor det rapporteres om færre brukere eller at slike stoffer ikke fin n es. Politiet og helse- og sosialetatene vurderer tendensen e i utviklingen ganske likt for de fleste sto ffer.

This report presents results from surveys in 2002 and 2003 regarding several aspects of illegal drug use in the 434 Norwegian municipalities. The respondents were the local health- and social services, the local police authorities and for some municipalities, street outreach services.

The general response rate from the health- and social services and the police was good, yielding coverage of 77 % and 80 % respectively in 2002 and 88 % and 91 % in 2003. Due to item non-response the coverage was not as good for each aspect under study. The number of municipalities covered is shown in the tables. Only 8 % of the municipalities had carried out a local survey which the figures were based on.

The respondents were asked whether the drug scene had changed during the year. Approximately 50 % of the municipalities reported no change in the use of drugs. However this figure varied with the type of drug and the year of reporting; figures for stability in the use of drugs ranged from 40 % to 64 %. Cannabis, amphetamine and tranquilizers have been the drugs most common in use. Almost 50 % of the municipalities reported an increase in the use of such drugs in 2002 and 40 % in 2003. Cocaine and solvents had the least increase and were the types of drugs most frequently reported as not present in the municipalities. Opiates did increase in approximately 20 % of the municipalities and decreased in or were not present in 20-30 % of them. The figures varied with the year of reporting and the respondent (social services, police). Ecstasy may have become less common to use; the reported proportion of municipalities with no users almost doubled to 23 % from 2002 to 2003.

The respondents were asked to report figures for the number of users of illegal drugs and injecting drug users, based on local knowledge. Such figures must be appreciated with caution. For the country as a whole, an interval from 18 to 30 per 1000 inhabitants 16-64 years of age would cover the true number of users of illegal drugs. Injecting drug use was far less common. In 2003 the survey yielded an average of 2 per 1000 persons 16-64 years in small municipalities (less than 5000 inhabitants), up to 9.4 per 1000 in the two largest municipalities with more than 160.000 inhabitants. No increase in such figures could be established from 2002 till 2003.