Barn innlagt sammen med foreldre som er i behandling for rusmiddelproblemer

Abstract

Rapporten er en av to delrapporter som er skrevet etter oppdrag fra Barne- og fa miliedepartementet. Mål med prosjektet har vært å få en større kunnskap om hvilken hjelp barn med rusmiddelmisbrukende foreldre tilbys i Norge. Barna anses i et oppvekst - og levekårsperspektiv å være en svært sårbar gruppe med stor risiko fo r problemutvikling. Denne rapporten omhandler tilbud t il barn innlagt sammen med foreldre som er i behandling for rusmid de lproblemer. Barne- og familie- departemen tet har bed t om en over sikt over institusjoner som gir slikt tilbud, hvor mange ba rn som ben ytter det, hva tilbudet til barna inneholder, hvilken bemanning institusjonene har for å ivareta barnas behov, rutiner for samarbeid med hjelpeappara tet og skole/barnehage, hvordan barna ivaretas når foreldre ne skrives ut, og om in stitusjonene evaluerer sin praksis på området. Det har også vært ønskelig å synliggjøre behovet for videre fagutv ikling o g fors kning. Det viste seg å ikke foreligge enke lt tilgjengelige oversikter over institusjoner som gir tilbud om innle ggelse av barn sammen med foreldre. Via ulike kilder har vi funnet frem til ni behandlingsinstitusjoner innenfor rusmiddelfeltet hvorav en har en over ordnet omso rgsideologi. Vi har også inkludert to barnevern-/foreldre-ba rn-sentre som er sen t rale faglige aktører i dette arbeidet. D e fleste av institusjonene har utviklet tilbudene til barn fra første halvdel av 1990 årene, og tre av tiltakene er eta blert etter 2003. Vi har gjennomført en spø rreundersøkelse overfor disse 11 institusjonene med suppl erende innhenting av opplysninger. Underveis i prosjektperioden har vi de ssuten forsøkt å kartlegge tilbudet til barn av rusmiddelmisbrukende mødre i familie -barn sentre, knyttet ti l barnevern- og sosialtjenes te. De var i utgangspunktet d e finert u tenfor vårt mandat, da de ikke er behandlingstilt ak. Inform asjonene her f ra er ikke inkludert so m del av un dersøkelsens utvalg, men nevnes kort , og vi ser behovet for å søke ytterli gere informasjon om deres virksomhet.

The Ministry wanted SIRUS to ascertain which inpatient treatment units include admissions of children in their treatment of parents for substance abuse problems, how many children are involved, what assistance is given to the children, the kind/amount of professions working with them, routines for co-operation with welfare officials (including kindergartens/schools), how these children are followed up after their parents complete treatment and whether the institutions have evaluated their work.

There was no readily accessible overview of Norwegian institutions providing admission to children along with their parents. Through various sources, nine inpatient treatment units were found that offered such assistance. Two childcare and parent-children centres that play central roles in related work were also included. Information was acquired through a questionnaire sent to these 11.

In 2004 there were 161 children admitted to the institutions and 93 % of them were under the age of three, 64 % under age one. About a quarter of the children were born during their mothers’ institutional residence. For preventive reasons, priority was given to admitting children from an early age and mothers from an early pregnancy. The length of stays in treatment units varied widely. Half of the institutions reported using standard tools for making assessments of the children. Those who used such tools were more likely to report negative effects and dysfunctions among the children. However, a high frequency of functional and developmental problems appeared to be linked to prenatal and early-years exposure to substances.

High professional competence prevails in most of the institutions but there is a considerable need for specific initiatives to train and instruct in observation and clarification of children’s developmental damage and relationship difficulties. The competence of external specialists in child psychiatry and child habilitation service is emphasised.

The institutions report comprehensive co-operation with others in the field. The public childcare service is nearly always involved, often prior to admissions. However, it would be advisable for these juvenile authorities to follow up families even more during inpatient treatment and for a long time after release so that the children’s care can be evaluated on a regular basis.

No major evaluation studies have been made by the institutions that include children along with parents undergoing treatment. A couple of minor investigations have been made and they report reaching their objectives.