Hvilken nytte, for hvem og til hvilken kostnad? En prospektiv studie av stoffmisbrukere i behandling

Abstract

Hvert år bruker det offentlige betydelige ressurser på ulike tilbud til rusmiddelmisbrukere, men det har vært gjort få sammenlignende studier av nytten i forhold til kostnadene i ulike behandlingstiltak. Det er med andre ord et gap mellom de store pengesummene som brukes og den begrensede kunnskapen man har. Formålet med "nytte-kostnad" undersøkelsen og denne rapporten er derfor å bidra til et bedre kunnskapsgrunnlag for de som skal ta beslutninger om behandling av narkotikamisbrukere i Norge. For å kunne sammenligne ulike be handlingstiltak, samlet vi inn informasjon fra 482 klienter i 20 ulike behandlingstiltak. Klientene ble intervjuet tre ganger med ett års me llomrom. Utvelgelsen av klientene foregikk ved at alle klienter som kom til behandling i en viss tidsperiode ble spurt om å være med i undersøkelsen. De fleste klientene ble intervjuet for første gang i 1998/1999 da de bl e tatt inn til behandling, bortsett fra klientene i medikamentassistert rehabilitering (MAR) som ble rekruttert i 1999/2000. De forskjellige tiltakene bl e valgt slik at de representerte ulike behandlingsformer (døgnbehandling, poliklinisk behandling (PUT), MAR), samtidig som de var innenfor en pr aktisk geografisk rekkevidde for oppfølging. Oppfølgingsprosenten er meget god - 92% ved første oppfølging etter rekrutteringsintervjuet og 88% etter andre. I tillegg til de som ikke ble intervjuet ved noen av oppfølgingsund ersøkelsene, enten fordi de var døde eller fordi de ikke ble gjenfunn et, var det også noen som fortsatt var i behandling, noen som var i fengsel, på sykehus eller i andre "kontrollerte miljøer". Fordi vi ønsket å se hvor dan det gikk med klientene etter behandling, ble de som var i ulike "kontrollerte miljøer" ekskludert. Vi satt da igjen med en gruppe på 356 klienter, som vi hadde informasjon om før behandling, og som ikke var i et "kontrollert miljø" ved ett av oppfølgingsintervjuene Dersom vi ser på utvalget som helhet, viser tallene at klientene rapporterte om en betydelig reduksjon i rusmi ddelmisbruken etter behandling. I gjennomsnitt gikk bruken av heroin ned med 58% (fra 14 dager per måned før behandling til 6 dager per måned ved oppfølgingen). Tilsvarende gikk bruken av amfetami n ned med 67% og antall dager med bruk av cannabis gikk ned med 35%. Avhengig av hvordan man måler, var mellom 30 og 40% av klientene helt rusfrie ved oppfølgingsintervjuene. Ungdomstiltakene hadde den største andelen helt rusfrie ved oppfølgingene (over 39%), så fulgte døgntiltakene (minst 26%), og deretter PUT og MAR med henholdsvis 23% og 20% som hadde vært helt uten bruk av rusmidler den siste måneden før oppfølgingsintervjuet (i hovedsak to år etter påbegynt behandling). Klientene rapporterte også om en sterk reduksjon i antall dager med kriminalitet; fra gjennomsnittlig 9 dager per måned før behandling til 3 etter behandling (en reduksjon på 66%). Den selvrapporterte endringen bekreftes også av data innehentet fra strafferegisteret som viser at klientene hadde et gjennomsnitt på 20 dager per år i fengsel i årene før 1998, mens gjennomsnittet sank til 7 da ger i 2000. På andre indikatorer - som antall dager med psykiske problemer og antall dager i arbeid - var det også en forbedring, selv om denne ikke var så stor som for de andre indikatorene. Dersom vi ser på gruppen klienter hvor vi har opplysninger ved begge oppfølgingstidspunktene (182 klie nter som hadde vært i et "ikke- kontrollert miljø" i minst ett år), vise r det seg at noen av de viktigste endringene også var overraskende st abile. For eksempel var reduksjonen i bruken av heroin på 58% når man sammenligner bruken ved rekrutteringsintervjuet og første oppfølgi ngsintervju ett år etter. To år etter rekrutteringsintervjuet var reduksjone n fortsatt nesten like stor (56%) i forhold til rekrutteringsintervjuet.

Each year the Norwegian authoritie s spend considerable sums of money on different kinds of treatments for drug addiction. At the same time there is little knowledge about the costs and benefits of the various treatments. The purpose of the project described in this report was to reduce the gap between the large sums of money allo cated to the sector and our limited knowledge of the efficiency of the various treatments. To compare different treatments for drug addiction, the project followed 482 drug users who were recruited from four major treatments: residential treatment, psychiatric youth teams, m ethadone assisted rehabilitation and residential treatment for youths. The clients were interviewed three times. Most clients were interviewed for the first time when they entered treatment in 1998/1999. The main instrument used was the EuropASI, but also the Hopkins Symptom Checklist, the Childhood Trauma Questionnaire and the MCMI II were used. The clients in Methadone Assisted Rehabilitation were recruited later and their first interview was in 1999/2000. 8% of the clients dropped out of the survey before the first follow up interview one year after entering treatment, and 13% were not located at the second follow up interview (two years after entering treatment). Moreover, after exclud ing clients who were in "controlled environments" (jail, hospital, new residential treatment), we were left with information on 356 clients. Most of the analysis is based on these clients. The self-reported answers from th e clients indicate a considerable reduction in drug use one and two yea rs after entering treatment. On average the number of days with use of heroin the last month before the follow up was reduced by 58% (from 14 days before treatment to 6 days at the follow up). The use of amphetamine was reduced by 68% and cannabis by 35%. Depending on the stringency of the criteria for abstinence between 30 and 40% of the group reported to be completely abstinent the last 30 days before the follow up interview. The clients also reported a significant reduction in the number of days with involvement in illegal activities (f rom 9 to 3 days the last 30 days, a reduction of 66%), a reduction - although smaller - in the number of days with psychological problems and a small increase in the number of days employed. Among the 356 clients, there were 182 clients who were in "non- controlled environments" at both follow up interviews. This group can be used to assess whether the changes at the first follow up interview were only temporary improvements. An analysis of the answers from these 182 clients reveals that the changes between the first and second follow up were surprisingly stable. For instance, the reduction in heroin use at the first follow up after one year was 58% , while it was only slightly lower (56%) at the second follow up interview two years after entering treatment.