Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorBilgrei, Ola Røed
dc.date.accessioned2015-01-29T09:07:07Z
dc.date.accessioned2015-02-11T19:29:25Z
dc.date.available2015-01-29T09:07:07Z
dc.date.available2015-02-11T19:29:25Z
dc.date.issued2013
dc.identifier.citationSIRUS-rapport. 70 p. Statens institutt for rusmiddelforskning, 2013
dc.identifier.isbn978-82-7171-408-6
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/275990
dc.description-
dc.description.abstractBruk av illegale dopingmidler utenfor den organiserte idretten fikk fornyet fokus da stortingsmeldingen om rusmiddelpolitikken ble lansert våren 2012. Doping ble innlemmet som et substansområde i den nasjonale rusmiddelpolitikken og omtalt som et kommende samfunnsproblem. I denne rapporten analyseres bruken av illegale dopingmidler utenfor den organiserte idretten ved hjelp av kvalitative intervjuer med personer som har erfaring med bruk av anabole steroider. Første analysekapittel tar sikte på å gi en forståelse av ulike innganger til dopingbruk. Ved hjelp av intervjudataene er det flere sentrale historier som kan beskrive rekrutteringen til bruk av dopingmidler utenfor den organiserte idretten. Felles for informantene var hvordan kroppen ble formet og definert ut ifra subkulturelt definerte mål. Fremfor å forstå dopingbruken som motivert av et samfunnsmessig kroppspress, kan man heller forstå disposisjonene som formet av subkulturelle normsett som langt på vei legitimerer og rasjonaliserer bruk av steroider. Ved bruk av Kripos’ statistikk over dopingbeslag, observasjon på internett og kvalitative intervju, analyseres ulike omsetningsmarkeder for illegale dopingmidler. Den ser ut til å være organisert rundt tre sentrale omsetningskanaler. Disse omfatter kjøp og salg via norske internettforumer, private (venne)nettverk og utenlandske internettbutikker. Et særpreg ved dopingøkonomien synes å være et økende salg av produkter som produseres og tilvirkes her i landet, og som gjøres tilgjengelig for salg via lukkede internettforumer. Tredje analysekapittel handler om informantenes bruk av steroider og hvordan de presenterte egen praksis i motsetning til dominerende negative stereotypiske identiteter. Samlet rundt et sett med narrative strategier, forsøkte de å trekke symbolske grenser rundt egen praksis og vise avstand fra rådende kulturelle oppfatninger. Dette kan tolkes som et forsøk på å distansere seg fra et potensielt stigma og for å portrettere eget bruk i et positivt lys. Informantenes forhandlinger rundt egen risiko kan også tolkes på denne måten. Avslutningsvis diskuteres avstanden mellom tilgjengelig empiri fra befolkningsundersøkelser og ordlyden i den norske offentligheten om omfanget av bruk av illegale dopingmidler i Norge.
dc.description.abstractUse of doping agents in the general population in Norway received renewed attention when a governmental report was launched in spring 2012. For the first time doping was incorporated in a national drug policy and it was denoted as a germinating social problem. The use of doping agents among the general population is analyzed using qualitative interview data with people who have used anabolic steroids. The first chapter provides a qualitative interpretation of the various entrances to steroid use. There are several main themes that describe recruitment to the use of doping agents. Common was how the body was shaped and defined on the basis of subcultural defined expectations. Rather than understanding the drug use as motivated by a social body pressure, one can also understand the dispositions as shaped by subcultural norms that largely legitimize and rationalize the use of steroids. Using Kripos' statistics on drug seizures, internet content analysis and qualitative interviews, various markets for illegal doping is analyzed in chapter two. It seems to be organized around three key sales channels; Norwegian internet forums, private networks and foreign internet shops. The characteristic aspect of the doping economy seems to be a growing sale of products produced and manufactured domestically, and made available for sale via closed internet forums. The third chapter describes informants' use of steroids and how they present their own practice as opposed to dominant negative stereotypical identities. Gathered around a set of narrative strategies, they drew symbolic boundaries around their use and expressed distance from prevailing cultural beliefs. This can be interpreted as an attempt to distance themselves from potential stigma and to portray their own use in a positive light. The interviewees' negotiations around their own risk may also be interpreted in this way. Finally, in chapter four, the distance between available empirical evidence from population studies and the general opinion of the Norwegian public about the extent of illicit doping use, is discussed.
dc.language.isonob
dc.relation.urihttp://www.sirus.no/filestore/Import_vedlegg/Vedlegg_publikasjon/sirusrap.8.132.pdf
dc.titleSymbolske kropper - en kvalitativ studie av menn som bruker anabole steroider
dc.title.alternativeSymbolic bodies - a qualitative study of men who use anabolic steroids
dc.typeResearch report
dc.date.updated2015-01-29T09:07:07Z
dc.identifier.cristin1126060


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel