The hole in the doughnut: a study of police discretion in a nightlife setting

Abstract

Policing is permeated by situations in which discretion is most important. A substantial part of police work in the nightlife setting involves management of drunk and disorderly patrons, and police officers operate with considerable discretion. The aim of this paper is to explore patterns of decision-making and to identify factors that influence an officer's use of discretion in nightlife settings. The data were collected during fieldwork with patrolling police on weekend nights in Oslo and from interviews with police officers. This study provides an insight into the everyday work of police officers in Oslo. The officers mostly manage a number of minor incidents, such as disorderly behaviour and alcohol-related trivialities. Police officers generally ignore many minor incidents and seek to resolve cases in the easiest way possible, which implies under-enforcement of the law. Discretionary assessments depend on situational variables, system variables and offender variables. This paper reveals the importance of these variables and argues that we need to include officer variables as well to get a fuller picture of street-level police officers' decision-making. Lipsky's theory of street-level bureaucrats describes how discretionary assessments are based on human judgement, personal decisions and normative choices. Similarly, police officer characteristics involving individual norms and moral beliefs are an important part of discretionary decision-making.

Politiarbeid på nattestid i helgene består i stor grad av å håndtere rusrelaterte konflikter og berusede gjester. En rekke avgjørelser må tas under kaotiske omstendigheter, og politibetjentene utøver stor grad av skjønn i sine vurderinger.

Artikkelen er basert på feltarbeid med politiet og kvalitative intervjuer med politibetjenter som jobber på gateplan. Resultatene viser at politiet ignorerer en rekke mindre lovbrudd og at de prøver å løse sakene på lavest mulig nivå. Det vil si at lovens ordlyd ikke følges. Absolutt håndhevelse av loven er ikke mulig, og politiets bruk av skjønn er en nødvendighet i deres møter med berusede gjester på nattetid i helgene. Politiet må velge sine kamper med omhu i et kaos av alkoholrelaterte ordensforstyrrelser, og dette kan betraktes som en selektiv håndhevelse av lovverket, sier Kristin Buvik, stipendiat ved SIRUS.

Fire forhold ser ut til å påvirke politibetjentenes skjønnsmessige vurderinger. Det første er situasjonsvariabler, der særlig forbrytelsens alvorlighetsgrad er av betydning. En rekke mindre forseelser, som å urinere eller drikke på offentlig sted, blir oversett. Betjentene forteller at de må jobbe med skylapper for å være klare til de mer alvorlige hendelsene. For det andre er systemvariabler av betydning, og politiets ressurser er en viktig del av dette. På grunn av en rekke saker med ordensforstyrrelser og voldsepisoder, opplever politibetjentene at de kommer bakpå og ikke har nok mannskap til å bevare orden på gateplan. For det tredje er lovbryterens oppførsel av betydning. Dersom lovbryter oppfører seg høflig og hyggelig er det stor sjanse for en mild reaksjon fra politiets side. Frekke og uhøflige bråkmakere kan lett «prate seg inn i arresten» selv om det opprinnelige lovbruddet var bagatellmessig. Til slutt har politibetjentenes erfaring og verdigrunnlag betydning for hvordan de vurderer utelivet. Seniorbetjenter forteller at de har brukt opp tålmodigheten sin og at de har kort lunte for å sende folk i arresten. Politibetjentene har også ulikt temperament som kan få betydning når de møter argumenterende berusede gjester.