| dc.description.abstract | Eldre utgjør en stadig større del av befolkningen i Europa. Også i Norge vil andelen over 65 år øke sterkt de neste tiårene. Dagens eldre er vokst opp med et annet forhold til alkohol enn foregående generasjoner, og det er grunn til å anta at de generasjonene som nå nærmer seg pensjonsalder vil ha et betydelig høyere alkoholforbruk enn generasjonene før dem. At de eldre blir stadig flere og samtidig drikker mer alkohol, antas å føre til flere alkoholrelaterte problemer i denne gruppen.
Det er imidlertid få studier som har fokusert på alkoholbruk blant eldre, både i Norge og Europa for øvrig. En vet også lite når det gjelder kombinasjonen av medisin- og alkoholbruk blant eldre. Denne rapporten gir en deskriptiv fremstilling av utviklingen i alkoholkonsumet over tid for ulike aldersgrupper basert på noen av datasettene SIRUS har tilgjengelig, og er et utgangspunkt for utforming av videre problemstillinger på temaet alkohol og eldre.
Hovedresultatene i de presenterte analysene er følgende:
Det er i dag flere eldre som drikker enn for 15 år siden, og økningen er størst i aldersgruppen 66-79 år.
Eldre drikker også oftere enn før, også her er økningen størst i aldersgruppen 66-79 år, og den er omtrent like stor for kvinner og menn.
Det er særlig konsumet av vin som har økt markant.
Det er fremdeles uvanlig å drikke seg beruset blant de eldre, særlig for eldre kvinner, og eldre har også få episoder med storkonsum (seks eller flere alkoholenheter per gang).
Resultatene samsvarer med resultater fra andre nordiske land, og også resultatene fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). SIRUS vil fremover se nærmere på hvorvidt den observerte økningen i frekvens og mengde i alkoholbruk hos eldre skyldes kohort- eller livsfaseeffekter, og vi vil også se på hvordan overgang fra arbeidslivet til pensjonisttilværelsen samt endring i sivilstatus påvirker eldres drikkemønster. | |
