dc.contributor.author | Hordvin, Odd | |
dc.date.accessioned | 2015-01-29T15:12:38Z | |
dc.date.accessioned | 2015-02-11T19:49:25Z | |
dc.date.available | 2015-01-29T15:12:38Z | |
dc.date.available | 2015-02-11T19:49:25Z | |
dc.date.issued | 2010 | |
dc.identifier.citation | The Drug situation in Norway. 79 p. Statens institutt for rusmiddelforskning, 2010 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/276038 | |
dc.description | - | |
dc.description.abstract | National policies and context
On 15 June 2009, the Norwegian parliament decided to make the temporary Act relating to injection rooms permanent. The injection room
scheme will serve as a supplement in an overall
chain of measures targeting those with major
health problems who have difficulty quitting
their drug use. Based on local needs, the individual municipalities can decide whether they
wish to establish an injection room scheme. The
legislative amendments with pertaining regulations enter into force on 17 December 2009.
The Government’s action plan for the drugs and
alcohol field was presented to the Storting in October 2007. It includes goals and measures for
prevention, treatment and rehabilitation and entails a gradual escalation of funding in the period
up until 2010. The Directorate of Health is responsible for implementing large parts of the
drugs and alcohol policy. Moreover, it shall ensure that an overview of the drugs and alcohol
situation is available at the regional and local level, and it will publish an annual status report.
According to the Directorate of Health, 115 of the Action Plan’s 147 measures had been initiated at the end of 2008. Many of the measures are evaluated separately, and a comprehensive review of experience from the plan will be carried out.
A total of 19 drugs and alcohol advisers have
been appointed by the 18 county governor offices. They will contribute to the implementation
of the Action Plan in the municipalities. A three year trial has started involving coordinating representatives in 30 selected municipalities. The aim of having such representatives is to help to
ensure more coherent and individually-adapted
services for people with drug or alcohol dependency, thus resulting in greater social inclusion
and better life coping.
In connection with the Directorate of Health’s
grant schemes, great emphasis is placed on eva
-
luating the measures and earmarking funds for
this purpose. The goal is to help to improve quality and to support knowledge-based strategies
and measures by ensuring continuity and local
support. | |
dc.description.abstract | SIRUS lager hvert år en rapport til EUs narkotikabyrå, EMCDDA, om narkotikasituasjonen i landet. Den nyeste rapporten har et spesielt fokus på cannabismarkedet og problembruk av metamfetamin.
Cannabismarkedet
Fleksibiliteten i innførselen av cannabis gjør at det er et marked som har mange ulike miljøer knyttet til seg. Beregninger av pris tyder på at det bare er ett eller to ledd mellom importører og de som selger hasj til brukerne. Markedet er tilpasningsdyktig og vil derfor i liten grad påvirkes av at politi eller toll makter å ta en eller flere av de større aktørene.
Smugling av hasj kombineres ofte med smugling av piller, amfetamin og ecstasy. Det ser derimot ikke ut til å være noen forbindelse mellom heroin- og hasjmarkedet. I Norge synes innførsel og distribusjon stort sett å være en multietnisk virksomhet. Ofte er smuglerlag sammensatt av personer med både norsk, asiatisk og afrikansk bakgrunn. Omsetningen på gateplan har derimot blitt dominert av grupper med innvandrerbakgrunn de senere årene.
Metamfetamin
Bruken av amfetaminer er økende, men økningen har de siste årene vært størst for metamfetamin. En undersøkelse fra SERAF viser at mesteparten av bruken av amfetaminer nå synes å være metamfetamin. Men kjøperne vet i liten grad hva de inntar. I følge Kripos ble det i 2009 gjort flere beslag av metamfetamin enn av amfetamin Den viktigste årsaken til skiftet er nye produsenter og importører i markedet og trolig økt produksjon i de baltiske landene.
Narkotikabruk blant unge
Den siste store undersøkelsen av rusmiddelbruk blant europeiske 15-16 åringer ble gjennomført i 2007 og publisert i 2009. Tallene viser stabilitet og til dels en nedgang i narkotikabruk sammenlignet med tidligere års undersøkelser. Nedgangen er mest markert i bruken av cannabis. I 2007 oppga rundt seks prosent av norske 15-16 åringer å ha brukt cannabis noen gang, mens det var ni prosent i 2003, og 12 prosent i 1999.
Det synes å være en klar sammenheng mellom bruk av cannabis og sentralstimulerende midler både blant ungdom og unge voksne. Med økende antall ganger brukt cannabis var det en klar økning i andelen som også hadde brukt sentralstimulerende stoffer.
Narkotikamarkedet og beslag
For første gang er det gjort beregninger av det sannsynlige årsforbruket av heroin i Norge. I SIRUS´undersøkelse er det anslått at forbruket var ca. 1445 kilo i 2006, mens det i årene 2000-2002 var i overkant av 2000 kilo. Nedgangen skyldes i all hovedsak en reduksjon i antall
problembrukere. Estimatet for 2006 antas også å kunne gjelde for 2007 og 2008. For perioden 2000-2008 har SIRUS beregnet politiets og tollvesenets samlete beslag av mengde heroin til å utgjøre i gjennomsnitt bare fire prosent av det antatte totalforbruket av heroin i Norge per år.
Om rapporten
SIRUS er norsk kontaktpunkt for EU’s narkotikabyrå, EMCDDA. Alle medlemslandene lager hvert år en nasjonal rapport over narkotikasituasjonen. 2009 rapporten bygger i hovedsak på data fra 2008, men teksten er oppdatert fram til i fjor høst. Rapporten utgis på engelsk, med et sammendrag også på norsk. | |
dc.language.iso | eng | |
dc.relation.uri | http://www.sirus.no/filestore/Import_vedlegg/Vedlegg_publikasjon/drugsit_norway11.pdf | |
dc.title | The Drug situation in Norway 2009 | |
dc.title.alternative | Narkotikasituasjonen i Norge 2009 | |
dc.type | Research report | |
dc.date.updated | 2015-01-29T15:12:38Z | |
dc.identifier.cristin | 1065369 | |