Bruk av alkohol blant kvinner.Data fra ulike surveyundersøkelser

Abstract

Rapporten tar sikte på å gi en oversikt over kvinners alkoholbruk, på bakgrunn av fire datasett fra SIRUS. De fire datasettene bygger på fire spørreundersøkelser om bruk av rusmidler i ulike grupper av befolkningen: Ungdomsundersøkelsen blant 15 til 20-åringer, Undersøkelsen blant unge voksne i alderen 21 til 30 år, Studentundersøkelsen ved Universitetet i Oslo og undersøkelsen om bruk av rusmidler i den voksne befolkningen (15 år+). Et fellestrekk for alle undersøkelsene er at forbruket av alkohol har økt. Blant jentene i ungdomsundersøkelsen fant vi en svak nedgang i andelen som hadde drukket alkohol noen gang, men samtidig hadde det gjennomsnittlige alkoholforbruket, andelen som oppga å ha vært beruset og andelen som hadde opplevd problemer som følge av egen drikking økt i undersøkelsesperioden (1973 – 2007 i Oslo og 1986 – 2007 i landet som helhet). Undersøkelsen blant unge voksne opererer med et kortere tidsperspektiv (1998, 2002 og 2006), men også her fant vi at så vel det gjennomsnittlige alkoholforbruket og problemer som følge av egen drikking, økte i undersøkelsesperioden. Andelen som hadde vært beruset i løpet av de siste seks månedene var rundt 80 prosent ved alle de tre undersøkelsestidspunktene. Vi fant òg at unge kvinner i Oslo drikker mer alkohol enn unge kvinner på landsbasis og at forbruket av alkohol avtok mindre med økende alder i Oslo sammenliknet med landet sett under ett. Blant de kvinnelige studentene ved Universitetet i Oslo fant vi at så godt som alle hadde drukket alkohol noen gang, og i underkant av 90 prosent hadde drukket i løpet av de siste fire uker. Vi fant også en økning i alkoholforbruket fra 1997 til 2006. Rundt 50 prosent av de kvinnelige studentene hadde opplevd problemer med studiene som følge av egen drikking og i overkant av 40 prosent hadde opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet, imidlertid fant vi ingen økning i selvrapporterte problemer fra 1997 til 2006. SIRUS R A pp ORT N R . 4/2009 8 I voksenbefolkningen økte det gjennomsnittlige alkoholforbruket blant kvinner fra én til to liter ren alkohol i perioden 1973 til 2004 og vin utgjorde en stadig større andel av det som ble drukket i denne perioden. Både andelen som svarte at de hadde vært beruset siste 12 måneder og andelen som drakk mye siste gang de drakk steg fra 1979 til 2004. Det er nærliggende å tro at det økte konsumet har negative konsekvenser for kvinnehelsen. Våre funn viser at andelen som rapporterte om problemer som følge av egen bruk av alkohol økte i takt med økende alkoholkonsum, særlig blant jentene i alderen 15–20 år. Kunnskap om hvilke følger bruk av alkohol har for kvinnehelsen er mangelfull. Tall fra Norsk pasientregister (NPR) viser imidlertid at antall kvinner som registreres med alkoholrelaterte diagnoser ved somatiske sykehus, har steget over det siste tiåret

The aim of this report is to provide a broad overview over alcohol use among women in Norway. The data used are four population surveys conducted by the Norwegian Institute for Alcohol and Drug Research (SIRUS) among different age groups: adolescents aged 15 to 20: Young adults aged 21 to 30, student in the ages 20 to 35 years at the University of Oslo and a survey of the general population, 15 years old and above. The report focuses mainly on the use of alcohol among women, but includes data on men’s alcohol use for comparison. A common trait of these different age groups is that women’s estimated consumption of alcohol has increased over time. Results from the survey among adolescent women show a small decrease in the percentage that had ever used alcohol. However, the estimated annual alcohol consumption, the percentage that reported having been drunk and the percentage that had experienced problems caused by own drinking increased in the survey period (1973–2007 in Oslo and 1986–2007 in Norway generally). The survey among young adults had a shorter time span, interviews were conducted in 1998, 2002 and 2006, but also here the estimated annual consumption of alcohol and experience of problems caused by own alcohol consumption had increased. About 80 percent of the young women at all three time points had been drunk during the last 6 months. The estimated annual consumption of alcohol was greater in Oslo than in Norway generally, and the effect of aging on alcohol consumption, in this case a decrease, was less pronounced among women in Oslo than in Norway. Surveys were conducted among students at the University of Oslo in 1997 and 2006. Almost all female students had drunk alcohol at some time and around 90 percent had drunk alcohol during the last four weeks. The estimated alcohol consumption increased between 1997 and 2006. About 50 percent of the female students had experienced school related problems caused by own alcohol consumption, but there was no increase in self reported problems due to alcohol from 1997 to 2006. In the adult population the estimated annual alcohol consumption among women doubled from one liter pure alcohol to two liters in the period 1973 to 2004 and over time wine constituted a greater percentage of the total amount consumed. Both the percentage of women that reported being drunk in the past 12 months and the percentage that reported drinking a lot the last time they drank increased in the period 1973 to 2004. We can assume that the increase in alcohol consumption have negative consequences for women’s health. Our results show that both alcohol consumption and the percentage that experienced problems due to own alcohol consumption increased with time, especially among women aged 15 to 20 years old. Knowledge about the harmful effects of alcohol on women’s health is inadequate. However, data from the Norwegian patient register show that the number of women that are registered with alcohol related diseases has increased during the last ten years