| dc.description.abstract | Regionprosjektet var en del av Bondevik II-regjeringens Handlingsplan mot rusmiddelproblemer (2003–2005). Fem kommuner: Haugesund, Larvik, Narvik, Nesodden, Os, og en region: Ytre søre Sunnmøre med kommunene Sande, Herøy, Ulstein og Hareid deltok i prosjektet. Det ble satt i gang 30 tiltak valgt fra en meny med 8 anbefalte program. Etter fem år var det 14 av disse som fremdeles var aktive. I tillegg supplerte alle kommunene med andre tiltak. Av disse var det 12 av 18 som ble videreført. Det kan med andre ord se ut til at tiltak som kommunene selv har utviklet og tilpasset sin egen hverdag er godt levedyktige.
Kurs, seminarer, konferanser og opplæringsopplegg var sentrale elementer i Regionprosjektet og mange deltok. Men kompetanse forvitrer hvis den ikke er i bruk. Det gjelder enten folk blir pålagt andre oppgaver der kompetansen ikke er relevant, eller folk selv flytter på seg. Det er likevel eksempler på at kompetansen kan ligge i beredskap og tas fram når behovene melder seg. Alle de tidligere prosjektlederne fortsatte å arbeide med rusmiddelforebygging i sine kommuner, men de har hatt ulikt handlingsrom for videreføring. Når helhetlig rusmiddelforebygging ikke lenger inngår i deres daglige arbeid, er det heller ikke så lett å følge opp alle tiltakene. Der flere engasjerte prosjektmedarbeidere har fortsatt sitt arbeid, blir det også flere som kan holde informasjonstrykket overfor politikere og administrasjon.
Den politiske forankringen er avhengig av politikernes personlige engasjement. Derfor kan politisk kontinuitet ha stor betydning for videreføringen. Et politisk engasjement kan dessuten bidra til å gi intervensjonene en forutsigbar økonomi. I tillegg er det nødvendig med en administrativ forankring som kan gi fagfolkene et rimelig arbeidsrom, både til gjennomføring og til utvikling av nettverk og samarbeidsrelasjoner. Engasjerte rådmenn kan være gode medspillere.
Nesten alle kommunene har vært gjennom store omorganiseringer etter regionprosjektperioden. Mange fikk problemer med å holde ved like samarbeid og samordning, og ansvar ble flyttet eller utradert. Kommuner omorganiserer ikke for å få en styrket rusmiddelforebygging, men det at forebyggingen har så litenoppmerksomhet i en omorganiseringsprosess at den risikerer å bli utradert, kan tyde på dårlig politisk forankring. Da hjelper det ikke med enkelte entusiastiske fagfolk. | |
| dc.description.abstract | The Regional Project was part of the Bondevik II Government's Action Plan to prevent alcohol and drug problems (2003-2005). Five municipalities participated in the project: Haugesund, Larvik, Narvik, Nesodden and Os, and one region participated: Ytre Søre Sunnmøre, with the municipalities Sande, Herøy, Ulstein and Hareid. Thirty measures were implemented, chosen from a list of eight recommended programmes. After five years, 14 of these 30 measures were still being used. In addition, all the municipalities supplemented the programmes with other measures. Twelve of 18 of these were continued. In other words, it seems that the measures that were developed in the municipalities, and which were adapted to local conditions, were viable. Courses, seminars, conferences and training programmes were central elements in the Regional Project, and many people participated in these. But skills are lost if they are not used. This happens if people are given other tasks where their skills are not relevant, or if they move. However, sometimes skills can lie dormant, and can be retrieved when needed. All the original project leaders continued to work with prevention of alcohol and drug problems in their municipalities, but some of them had more freedom than others to continue their work. When comprehensive prevention of alcohol and drug problems is no longer a part of their daily work, it is not so easy for them to follow up all the measures. In places where enthusiastic project workers have continued their work, there are several people who can keep up the pressure of providing information to politicians and administrators. A firm political foundation is dependent on the personal commitment of politicians. Therefore, political continuity can be important for continuing the work. Moreover, political commitment can help to ensure that the measures have stable funding. In addition, the work needs a firm foundation in the administration, so that professional workers are given reasonable space to work, both to carry out their work, to develop a network and to cooperate with others. Chief administrative officers who are committed to this work can be useful partners. After the period of the Regional Project, comprehensive reorganization has taken place in nearly all the municipalities. Many of the municipalities experienced problems with cooperation and coordination, and responsibility was moved or removed. Reorganization does not take place primarily to strengthen prevention of alcohol and drug problems. However, if prevention is given so little attention in a reorganization process that there is a risk that it will be eradicated, this may be a sign of weak political anchorage. Then th | |
